Blomkarse og pelargonium som samboere

Foto: Kow d.e. 03082010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Blomkarse er en plante med "morsom" vekstform, flott bladverk og vakre blomster med god duft.

Buskblomkarse har "kraftig voksemåte" står det på frøposen fra Brødrene Nelsons Frø. Og det er så sant som det er sagt. Her kjemper den om plassen med en pelargonium.

Jeg liker blomkarse.

Derfor sår jeg litt her og der om våren. Noe i potter, krukker og urner sammen med andre planter. Og noe på friland.

Frø

Frø kjøper jeg. Eller "produserer" selv.

De fleste frøene som produseres i hagen spiser vi riktignok, men noen tar vi altså vare på. Og sår.

Spireprosenten er upåklagelig.

Vekstkraften like så.

Trangt om saligheten

Blomkarse - i alle fall noen sorter - tar mye plass. Det er lett å glemme når man putter et lite frø - eller to og kanskje tre - i jorda. F. eks. i en urne hvor blomkarsen skal dele plassen med en pelargonium som også trives og vokser i omfang.

Blomkarsen er ikke den som gir etter for konkurranse. Den produserer store blader og masse blomster og gjør krav på sin del - og vel så det - av jorda og næringen - og av luft og lys.

Nyanser i rødt

Problemet med egenproduserte frø er at man ofte ikke vet eksakt hvilken plante frøene kommer fra og hvilke fargeegenskaper de har.

Det viser seg først når det er for sent.

Man kunne selvfølgelig sortere og notere og holde frøene adskilt, men det er grenser for hva man får tid til. Eller har overskudd til.

Så da kan resultatet bli at rød blomkarse blir tvunget til samboerskap med rød pelargonium.

Ikke direkte fantasifullt, men egentlig greit nok.

Nyanser i rødt - og grønt - gir en malerisk effekt som også gjør seg i naturen. Ikke bare på lerret.

Egentlig er jo hagen et maleri.

Hvor hagedyrkeren blander farger fra naturens palett.

Og skaper sine bilder.

Med orgier av farger og fargenyanser

På hagens store lerret.

Hvor får vi tak i syre?

"Hjemmets store grønnsakbok" omtaler syre. Forøvrig er litteraturen sparsommelig. Oppslag på internett får man lite ut av.

Forsøket på å dyrke engsyre i kjøkkenhagen falt ikke heldig ut.
Kanskje var ikke jorda sur nok. Kanskje var det andre grunner.

Som tidligere beskrevet, vokser den på et hjørne av plenen. Vi har den derfor tilgjengelig. Men bladene er små - og relativt få.

Hagesyre

Vi skulle derfor gjerne hatt hagesyre. Som vi kunne laget et surjordsbed til i kjøkkenhagen. Men hvor får vi tak i det?

Hagesyre går under forskjellige latiske navn. Enkelte steder heter hagesyre rumex patientia. Andre steder rumex acetosa. Enkelte steder tillagt varietetsbetegnelsen hortensis. Svenskene bruker navnet rumex rugosus på det de kaller trädgårdssyra.

Om navnemangfoldet skyldes at det dreier seg om ulike arter - eller om det skyldes ren navneforvirring - er jeg usikker på. Heller ikke vet jeg om eventuelle forskjellige "artene" har ulike egenskaper. Og krever forskjelllige vekstvilkår.

Jeg vet imidlertid at hagesyre og fransk syre (rumex scutatus) er forskjellige. Den siste skal ha mildere smak, men saftigere blader. (Hjemmets store grønnsakbok, Hjemmets Bokforlag, 1978)

NM i kokkekunst

Som sagt: Hvor får man tak i hagesyre - eller fransk syre - i form av planter eller frø?

Det er flere enn meg som lurer på dette.

En kokk som skal delta i NM i kokkekunst i september, har laget en meny hvor syre inngår. Han lurer derfor på hvor han kan få tak i hagesyre her i landet. Han har erfaringer med urten fra Danmark. Følg lenken ovenfor og se kommentarene.

For å hjelpe denne kokken - og for å sikre meg hagesyre, eller fransk syre i kjøkkenhagen i årene som kommer - håper jeg at noen hjelpe meg med opplysninger om hvor slik syre kan skaffes. Som frø. Eller planter.

Eller i form av høstede blader til bruk i matlagingen.

Mangelfullt på nettet

Hvis noen noen nå skulle falle på å tenke at det kan man finne på internett, så må jeg dessverre konstatere at opplysningene der er få. Og lite opplysende.

Noen oppslagsord leder til rene leksikalske beskrivelser, og noen til steder hvor syre nevnes i forbifarten.

Jeg må derfor be om hjelp.

Og skal vi kunne hjelpe kokken som forbereder seg til NM, bør det ikke ta for lang tid.

Hvem tar utfordringen?

Hagebærene snart fullmodne

Foto: Kow d.e. 03082010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Nettet over ripsbuskene hindrer fuglene i å forsyne seg.

Rips er gode bær. Det synes både mennesker og fugler. Ja, sneglene også.

Tidligere år har en god del rips fra våre busker forsvunnet i fuglemagene.

I år har vi tatt et beskyttelsesnett til hjelp.

Hittil har fugler av flere slag lettet fra buskene og søkt midlertidig ly i furuene i bakkant, når vi har nærmet oss.

I år har fuglene tydeligvis resignert.

Leiepressing

Kirsebærtreet plyndrer de som før, og svarthyllen tar lusene seg av. Men rips - og delvis solbær - får de nå ikke tak i.

De skal vi lage mat av.

Litt rips fryser vi ned. Resten plukker vi og leverer på Askim Frukt- og Bærpresseri til leiepressing. Der blir bærene til saft. Og gelé.

Med sukker. Dessverre. For det betyr at "gartneren" som har diabetes, ikke kan drikke og spise disse varene.

Hjemmelaget

Solbærene er ikke flere enn at vi koker syltetøy av dem på eget kjøkken. Eller fryser dem ned for å koke syltetøy - eller røre dem - seinere. Godt hjemmelaget sylte- eller "røre"-tøy uten sukker.

Og med massevis av vitaminer og antioksidanter.

Det kommer godt med når vinteren senker sitt mørke over landet.

Stikkelsbær

Også de to stikkelsbærbuskene våre - en med gule og en med røde bær - burde vært beskyttet med nett. For dem er det flere enn vi som setter pris på.

Store mengder blir det ikke på de to, relativt små, buskene. Men mer enn man skulle tro.

Litt holder vi av til eget bruk. Resten selger vi til bærpresseriet som - så vidt jeg forstår - lager vin av dem. Og bare det.

Og vin bruker vi lite av.

Kirsebær

Kirsebærtreet bar nesten over evne i fjor. I år har det tydeligvis tatt et hvileår.

Men det har ikke fuglene. En stor del av det vesle som er, havner opphakket og delvis oppspist på bakken hvor snilene tar seg av restene.

Det blir nok ikke noe å levere på Askim i år.

Overlater fuglene noen modne bær til oss - og barnebarna ikke har plukket og spist dem - koker vi syltetøy eller fryser ned med sikte på senere koking.

Tidligere har vi "hermetisert" en del. Dvs. egentlig hermetisering er det ikke. Vi har kokt bærene lett og lagt dem på Norges-glass i en lake som inneholder en rikelig dose sprit.

Bærene har holdt seg godt. Men blir stående i matkjelleren.

For etter å ha spist dem, bør man ikke kjøre bil. Når man har meget tilårskomne nære slektninger noen mil unna, gjelder det imidlertid å kunne kjøre hvis det skulle bli nødvendig.

Så i år satser vi ensidig på sylting og frysing.

Saksemannen

Foto: Kow d.e. 01082010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Iberiaskogsnilene sniker seg langs bedkanten for å kunne utøve sin ødeleggende virksomhet uten å bli oppdaget, men når saksemannen kommer, må de bøte med livet.

Hver morgen ved 6-tiden går jeg ut for å hente avisene.

På vegen til postkassa går jeg innom garasjen og henter saksa. Med saksa i handa og avisene under armen går jeg så en tur gjennom hagen. På jakt etter sniler.

Lokkemat

Fangsten varierer. Men det er sjelden at det ikke er en eneste snile å se.

Som regel, må både 6 og 7 bøte med livet.

De blir resolutt klippet i to.

Før fjernet jeg de døde snilene. Nå fjerner jeg bare dem som ligger særdeles upassende til. De øvrige ligger der de har måttet late livet og fungerer som lokkemat for artsfrender som kommer for å meske seg med etterlatenskapene.

Når de spiser og tror seg trygge, kommer saksemannen igjen.

Matorgier i lobeliaen

Snilene elsker tilsynelatende tagetes. Vi kjøpte noen til sterkt redusert pris, bl.a. med den baktanke at de skulle lokke fram snilene slik at vi i ro og mak kunne klippe dem i to.

Men egentlig trengte vi ikke tagetesplantene, for vi har lobelia. Både på bakkenivå og i urner.

Begge steder går snilene berserk og har matorgier. 3, 4 eller fler ligger i plantene og gasser seg lenge etter at dagen er opprunnet og sola har begynt å varme.

På det varmeste kryper de under plantene og venter på kveld og fuktighet.

Men det får de sjelden oppleve.

For i mellomtiden har saksemannen vært på ferde.

Også andre sniler og snegler

Men det er ikke bare iberiasnilene som liker lobelia. Hagesnegler med hus sitter tett i tett på plantene og på innsiden av pottekanten. De kan virke sjarmerende med de forseggjorte husene sine, men ødelegger like mye som iberiasnilene.

Derfor gjør vi oss harde og gjør kort prosess.

Slik er jungelens lov.

I går fant jeg forresten en stor, feit, svart skogsnile godt hjemt under lobeliafloret. Den hadde nok hatt en god dag. Men nå var dens dager talte.

Lobeliaplantene, bacopaen og de spanske margerittene er pynt.

Ikke mat for glupske sniler. Eller snegler.

Mer om bier, humler og veps

Foto: Kow d.e. 2407010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ulike slag bier, humler og veps "beiter" på en ukjent skjermplante på en glenne i skogen i Frogn.

For omlag en uke siden skrev jeg om bier, humler og veps.

Seinere har vi vært en tur i skogen , og på en glenne fant vi denne planta som øyensynlig inneholder godsaker.

For på den staselige skjermen "beitet" flere av våre bevingede venner.

Etter utseendet å dømme var det flere utgaver av forskjellige arter som fredelig lette etter mat sammen.

Eller i alle fall samtidig. Side om side. På samme sted.

Wikipedia mener at det er

- 30 000 arter av bier

- 249 arter av humler

- 120 000 arter av veps

i verden.

Alle finnes selvfølgelig ikke i Norge, men det er anslått at vi i vårt land har 34 arter av humler og 8 000 arter av veps.

Hvor mange biearter som finnes, er usikkert. "Store norske leksikon" mener at det er omlag 11 000 arter av bier i verden (m.a.o. bare vel én tredel av det Wikipedia oppgir) og 180 viltlevende arter her i landet.

De tre artene som i hovedsak brukes som honningbier hos oss, er vanlige brune bier, Krainerbier og Buckfastbier. Den siste rasen er i utgangspunktet "dyrket fram" ved et kloster i England.

Se nettsiden til Norges Birøkterlag. Der får du også tips om hvordan du skal forholde deg hvis du får besøk av en bisverm i hagen.

... i rødt, hvitt og blått

Foto: Kow d.e. 1607010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Lobelia og pelargonium i norske farger pryder bordet på terassen i påvente av pent sommervær som gjør det mulig å sitte ute.

Det må være lov å være litt nasjonalsinnet - selv om det er lenge siden 17. mai.

To blå og to hvite lobeliaer samt en rød pelargonium, og så har man de norske farger. På ett brett. Så å si.

I alle fall i én kurv.

Som de jo blir så mange av i årenes løp.

Og som man ikke kaster. For man tar vare på ressursene.

Kurvene kan jo komme til nytte. Til juledekorasjoner f. eks.

Men det gjør de altfor sjelden.

De bare står der. Og henger der. Og opptar plass.

Men man kan jo plante i dem i den såkalt varme årstiden også.

Én sesong i det fri tåler de. Kanskje to også.

Så slipper man å kjøpe dyre krukker og potter og urner til alle planter man gjerne vil ha satt i jorda, og til alle de ideene til sammenplantinger som man får. Og ikke kan motstå.

Så derfor ble det en sammenplanting - eller en "gruppe" som man sier - i norske farger.

På bordet på terassen.

Kunne det bare bli varmt, pent sommervære også nå, så kunne vi sitte på terassen og nyte blomsterprakten.

Pent vær blir det, sier noen meteorologer. Dessverre. Det ser ikke så lyst ut, sier noen andre.

Selv har vi liten tiltro til meteorologien.

Været blir som det blir.

Apropos "rødt, hvitt og blått". Visste du at melodien er svensk? Komponert av Lars Erik larsson.

Og at Finn Bøe som oftest nemnes som forfatter, ikke har skrevet teksten alene, men i samarbeid med Arild Feldborg og Bias Bernhoft?

Bier, humler og veps

Foto: Kow d.e. 1307010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ved å la det gå litt tid mellom hvert klipp, gir vi bier, humler og veps anledning til å "beite" på hvitkløveren og de andre blomstene. Aktiviteten er upåklagelig.

Små bilder: Hallvard Elven, Folkehelseinstituttet.
T.v.: Bie. Midten: Humle. T.h.: Veps. Se folkehelseinstuttets nettside for nærmere beskrivelse og forklaring.


Bier og humler er nyttedyr i hagen. De bidrar til pollineringen.
I hvilken grad vepsen gjør nytte for seg, er jeg usikker på. Men den gjør under enhver omstendighet ingen – eller liten – skade.
Enkelte aggressive og særlig pågående individer, må fra tid til annen bøte med livet, men ellers er de velkomne i vår hage.

Plenen som matfat
De små "stikkdyrene" er ikke bare velkomne.
Bier og humler får stadig dårlige levekår i et mer og mer urbanisert Norge.
Boplassene deres og habitatene de er avhengige av, blir ødelagt.
Vi bidrar derfor med vår lille skjerv ved å legge beite- og bo-forholdene til rette. Så godt vi kan.
Finner vi et humlebol, lar vi det være. Det brukes bare ett år under en hver omstendighet.
Dessuten lar vi plenene stå en stund med blomster og sukkerrik kløver. Før vi går på med gressklipperen og fjerner matfatet.
Først og fremst er det humlene som benytter seg av mattilbudet. Men heller ikke bier og veps sier nei takk.
Den menneskelige iakttakeren på hagekrakken, er på langt nær så appetittvekkende og interessant som vekstene på plenen.

Stikker
Det heter seg at humler ikke stikker. Men det gjør de.
Både veps, bier og humler har brodd og stikker.
Men ikke alle individene. Det er bare hunnene - både de fertile og sterile (arbeiderne) – altså ikke hannene, som har brodd og kan stikke.
Humlene kan til å med stikke flere ganger fordi de kan trekke til seg brodden etter at de har stukket.
Stikk fra veps, humler og bier gjør vondt, men er ufarlig for de fleste.
Personer med overfølsomhet overfor innsektstikk bør imidlertid søke legehjelp hvis de blir stukket.

Forsvar
Bortsett fra for eksempel mygg som søker blod, stikker de fleste innsektene i selvforsvar. Angrep på vepsebol medfører stor risiko for at vepsen går aktivt til verks og angriper fienden med stikk. Angrep er det beste forsvar.
Skal man fjerne vepsebol bør man derfor kle seg godt. Og bruke støvsuger for å fange innpåsliten veps. Klikk på lenken og se artikkelen Bli kvitt vepsen – med støvsugeren!

Klikk også på disse lenkene og se andre artikler og oppslag om bier, humler og veps: Dagsavisen, årevingene, eusosiale, sterile, eggleggningsrøret, stikkebrodd, pollenvepser (Masarinae), bier, norsk veps, tysk veps, jordveps og Murervepsene / Leirvepsene.