Fugl Fønix stiger opp av aska

Foto: Kow d.e. 06.08.2018 © 
Klikk på bildet for å se større versjon 

Svarthyllbuska var ikke død. Nå skyter den nye skudd fra rota.

Vi hadde en flott svarthyllbuske. 

Søk med stikkordet "svarthyll" i søkefeltet øverst på siden, så finner du flere artikler om den.

Den tørket dessverre inn og døde.

I alle fall det som var over bakken. 

Jeg skar den derfor ned.

Nå svarer den med å komme med nye, friske skudd fra rota.

Dessverre står det igjen en syk stubbe som jeg ikke fikk felt før tropevarmen jaget meg i hus.

Nå krysser jeg fingrene for at den ikke skal infisere de nye skuddene slik at de også sykner hen og dør.

Svarthyll er en dekorativ buske - eller tre.

Blomstene kan brukes til å lage saft eller vin på.

Og de kan frityrstekes. 

Da blir de en lekkerbisken.

Bærene gir hyllebærsaft som er både god og sunn. 

Nå håper vi at rotskuddene skal utvikle seg og vokse til en like høy, omfangsrik og produktiv buske som den vi hadde.
Foreløpig ser det lovende ut.
Men vi tar ikke noe for gitt.
Vi vet ikke hva de overjordiske delene av den opprinnelige buska døde av.
Ekspertene har heller ikke kunnet hjelpe oss.
Det er derfor ikke mulig å gjøre noe for å hindre spredning av sykdom og gjentakelse.

Alt vi kan gjøre er å krysse fingrene og håpe det beste.
Og som sagt: Foreløpig ser det lovende ut.
Faktisk meget lovende!

 

Reddikbladene forsvant

Foto: Kow d.e. 06.08.2018
  Klikk på bildene for å se større versjon 

 En dag var alle reddikbladene borte.

Noen reddiker ble så store. Andre ble mindre før de stanset i veksten da de mistet bladene.

Vi har sidene fra gamle barnesenger til stengsel slik at rådyrene ikke kan komme inn på terrassen.
Det er ikke pent, men det er effektivt.
Vi trodde derfor at plantene i plastdunkene der skulle stå trygt.
Men hvor lenge var Adam i Paradis?

En morgen da jeg kom ut på "inspeksjon", var alle reddikbladene borte.
Bare bladstilkene stod igjen.
Uten blader - ingen vekst.
Rådyrene hadde ikke vært der.
Det er helt sikkert.
Rødbetene, tomatplantene, sukkerertene, basilikumplanta og de andre urteplantene var urørt.
Bare reddikbladene var spist.

Jeg mistenker snilene.
Trolig ikke de store brune, svarte eller hvite, men de mange små grå.
Eller kanskje de som bærer huset på ryggen.
De er like grådige som de andre, men penere å se på, og derfor mindre uglesett.

Brune skogsniler har jeg ikke sett på et par år i vår hage.
Det tilskriver jeg det faktum at jeg har vært en "kløpper" med saksa.
Jeg har drept for fote.
De døde har jeg latt ligge.
Når artsfrendene har kommet for å spise dem, har jeg klipt dem også.
Fort og effektivt for å hindre dyreplaging som er en vederstyggelighet.

Nei, det er nok noen av de mindre som har vært på ferde.
Jeg har søkt langs kantene på dunken og på bakken omkring, men har ikke funnet de skyldige.
Så det er vel de små grå som har mesket seg.
De graver seg ned om dagen, og er ikke lett å finne.

Nå må vi rive opp alt, og vurdere å så på nytt.
Det er kanskje i seneste laget, men neppe for sent.
Men vi får se.
Sår vi nye, kommer vel snilene og spiser dem også.
Det er ikke lett å være "gartner".

Imponerende hengeplante

Foto: Kow d.e. 06.08.2018  
Klikk på bildet for å se større versjon 
 

Da denne planta kom, rakk den litt over vannbordet. Da den reiste etter 14 dager, var den blitt 15 cm lengre. 

Vi driver ikke pensjonat, men vi har tatt noen planter i pensjon. 

Da familien til vår sønn skulle på ferie, overlot de noen planter i vår varetekt.

Bl.a. en stor, bladrik hengeplante.

Planta ble hengt der vi pleier å ha våre egne ampler om sommeren: 

Midt i den verste blåsten og trekken fra Oslofjorden.

Vinden tar godt her hos oss.

Planta har svaiet faretruende.

Noen ganger har den stått rett i de hardeste vindkastene.

Men den har ikke falt av kroken.

Og de lange, relativt spinkle greinene, og bladene, har tålt påkjenningen.

Ingen ting er blitt ødelagt.

Noen ganske få blader har fulgt livets gang, visnet og falt av, men ellers har den holdt seg frisk og fin.

Vi har altså å gjøre med en robust hengeplante som tåler det meste, og legger alen til sin vekst selv under utfordrende livsvilkår.

Den må bare få vann.

Mye vann.

Hos oss hvor den har hengt i solsteiken og vinden, har den fått nærmere 3/4 liter et par ganger om dagen.

I går reiste sommergjesten til sitt eget hjem.

Faktisk større og mer imponerende enn da den kom.

I sommer var vi på besøk på campingplassen "Daftø" i Bohuslän.

På spasertur mellom campingvognene, så vi mange planter av samme slag som vår sommergjest.

Fine frodige hengeplanter som prydet hageneflekkene rundt campingvognene til de "bofaste" camperne.

Planta er tydeligvis "in".

Og det det kan vi forstå.

Men hva heter den?

Vi spurte på "Daftø", men selv vår hageinteresserte samtalepartner som hadde to flotte eksemplarer, visste ikke navnet.

Vi kan derfor ikke bidra med navn og data.

Foreløpig.

Men vi fortsetter jakten.

For dette er en plante som det kan bli etterspørsel etter.

Dekorativ og hardfør, som den er. 
 

Overaskelse i blomsterhjørnet

Foto: Kow d.e. 06.08.2018 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

En ukjent plante tok freidig plass sammen med pelargonium og blomkarse, og bredde seg ut over med lange utløpere. Den fikk masse blomster.

Flere av blomstene dannet fruktanlegg. Et av anleggene har foreløpig gitt dette resultatet. Men hva er det? 

I et hjørne av gårdsplassen pleier vi å ha noen urner med blomster.
I hovedsak er det hjemmeavlede pelargonier, men også blomkarse som vi har sådd fra frø som vi har høstet selv.
Innimellom er det en og annen innkjøpt kantlobelia.

Jorda vi bruker, er en blanding av tidligere brukt jord, kjøpejord, kugjødselkompost og egenprodusert jordforbedring fra varmkompost.
Jorda er gjødslet med pellettert hønemøkk som er oppløst i vann.

Som regel går alt som forventet - altså "etter oppskriften".
Men i år har vi fått oss en overaskelse.
Blant de kjente plantene dukket det opp en plante med relativt lange utløpere fulle av litt store lyst grønne blader og gule blomster.
Først gjettet vi på at det måtte være agurk.
Men etter hvert som noen av blomstene gikk over til fruktanlegg, hellet vi mer til gresskar.
Skjønt, nå lurer vi faktisk på om det kan være melon.

Når vi kjøper og spiser melom, kaster vi frøene i varmkomposten.
Der spirer de ofte og lever en stund før de forgår av gjæringen og den høye varmen.
Kan et frø likevel ha klart seg, og fulgt med komposten over i urna med blomster?
Er frøet "stratifisert" i kompostbingen?
Har det beholdt spireevnen, og overrasket oss med meloner fra egen hage?

Sommeren har vært usedvanlig lang.
Og ikke minst usedvanlig varm.
Jeg er en gammel mann, og har ikke opplevd så varm sommer, siden 1947.
Kan den tropiske sommeren ha lokket fram optimismen i et kompostert melomfrø, og fått det til å vokse i håp om å kunne sette frukt, og dermed frø, for å sikre etterslekten?

Det er flere fruktemner på planta.
Det skal bli spennende og se hva det blir av dem.
Ennå er vi bare i begynnelsen av august, så de har god tid på seg.
Vi lever i spenning.
Og det må vi vel gjøre en stund framover, hvis det ikke er noen der ute som allerede nå kan se hva det er for noe mystisk vi dyrker i blomsterurna.
Har du en teori, så hold den ikke for deg selv.
La oss få høre.

Fruktbare sommergjester

Foto: Kow d.e. 06.08.2018 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Agurkplanta var stor da den kom, og har fortsatt å vokse. Den blomstrer rikt, og har begynt å utvikle agurker.

Agurkene kommer i ulikt tempo.

Denne planta har båret mange agurker tidligere. Den ble klipt ned, og var bare en grønn stilk da den kom. Den har vokst godt under ferieoppholdet, og har begynt å prodsere agurker igjen etter en kort hvileperiode.

Mitt 13 år gamle barnebarn, Mia, har interesse for det som vokser og gror.
Hun har grønne fingre, som det heter.

Denne sommeren har hun satset på agurker.
Mens hun var hjemme, dyrket hun agurker på egen veranda.
En plante leverte mange fine agurker, gjorde seg ferdig, og ble klipt ned.

En annen lå litt etter i løpet.
Den vokste også bra - og bar blomster.

Da Mia og familien skulle på ferie, ble de to plantene plassert som sommergjester på verandaen til "Fama" og "Moff", dvs. farmor og farfar, altså oss.

Å ha planter i pensjon er et stort ansvar.
Hva om de ikke likte seg hos oss?
Hva om de ble ødelagt?
På verandaen var det kanskje i mørkeste laget, men der ville de i hvert fall ikke bli spist av rådyrene.

Plantene må tydeligvis like seg der de står.
Begge har vokst, og satt blomster.
Og begge har begynt å få agurker.

Nå har "Fama" og "Moff" fått en ny bekymring.
Ferien er over, og plantene må flyttes hjem til Mia igjen.
Vil de tåle flyttingen?
Den største planta har agurker ytterst på de lange, skjøre stenglene.
Vil plantene og agurkene komme helskinnet fram til sitt egentlige bosted?

Fortsatt står sommergjestene trygt på vår veranda.
Men avskjedens time nærmer seg.
Og vi går i urolig spenning som foran en fødsel.
Vil mor og barn komme fra det med liv og helse i behold?
Selv kan vi ikke gjøre annet enn å håpe det beste.

Lobelia og Dronning Ingrid

Foto: Kow d.e. 23. juli 2018 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Den sterkt blå Lobeliaen står fint sammen med den rosa Dronning Ingrid-pelargoniaen, og pynter opp ved trappa.

Pelargoniene liker sol og tåler godt å stå utendørs i den varme årstiden.

Vi setter dem ut så snart nattefrosten har sluppet taket om våren.

Og de står utendørs til frosten kommer tilbake seint på høsten.

De blomstrer rikt og holder seg pene stort sett hele tiden hvis de bare "plukkes" og får anledning til å utvikle stadig nye blomster.

Med ett unntak.

Dronning Ingrid tåler ikke regn.

Det vil si: Selve plantene tåler godt å stå ute.

De setter like stor pris på uteklimaet som andre pelargonier.

Men blomstene blir stygge når det regner. 

De bør derfor helst stå under tak.
Noen mener at Dronning Ingrid er en inneblomst.
Det er jeg ikke enig i, men de holder seg penere hvis de beskyttes mot regn.

Vi formerer pelargoniene selv fra stiklinger.

Vi har derfor mange pelargoniumplanter.

Også mange Dronning Ingrid.

Og ikke alle står slik at de er skjermet for regnvær.

I år har ikke det spilt så stor rolle.

Men når det en sjelden gang regner, må Dronning Ingrid "plukkes" grundig for å fjerne ødelagte blomster, og for å stimulere utviklingen av nye knopper.
Det krever litt arbeid, men gir penere blomster.

 

Bøller

Foto: Kow d.e. 23. juli 2018 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Dekorative "bøller" fra "bøllefrø".

For en del år siden fikk husets frue noen gratis poser med frø på kjøpet i en butikk hvor hun handlet klær.
På posene stod det at de inneholdt "bøllefrø".
Frøene kom i jorda, og fram kom diverse fine, fargerike sommerblomster.
Noen av dem utviklet masse frø som de spredte utover ved egen hjelp.
I årene som har gått siden den gang, har vi hatt "bøller" fra "bøllefrø" både her og der.

En omlag 20 centimeter høy "bølle" har vist seg spesielt levedyktig.
I fjor plantet jeg noen av dem i en potte som har stått i garasjen vinteren igjennom.
Garasjen er ikke frostfri.
I år spirte de villig og fikk fine rosa blomster som fortsatt lyser opp på gårdsplassen i juli.

Ikke alle "bøller" er like hyggelige å få besøk av.
Men disse er mer enn velkomne.
Vi håper de går i frø og sikrer gjenveksten slik at vi også får glede av dem neste år.