Reddikbladene forsvant

Foto: Kow d.e. 06.08.2018
  Klikk på bildene for å se større versjon 

 En dag var alle reddikbladene borte.

Noen reddiker ble så store. Andre ble mindre før de stanset i veksten da de mistet bladene.

Vi har sidene fra gamle barnesenger til stengsel slik at rådyrene ikke kan komme inn på terrassen.
Det er ikke pent, men det er effektivt.
Vi trodde derfor at plantene i plastdunkene der skulle stå trygt.
Men hvor lenge var Adam i Paradis?

En morgen da jeg kom ut på "inspeksjon", var alle reddikbladene borte.
Bare bladstilkene stod igjen.
Uten blader - ingen vekst.
Rådyrene hadde ikke vært der.
Det er helt sikkert.
Rødbetene, tomatplantene, sukkerertene, basilikumplanta og de andre urteplantene var urørt.
Bare reddikbladene var spist.

Jeg mistenker snilene.
Trolig ikke de store brune, svarte eller hvite, men de mange små grå.
Eller kanskje de som bærer huset på ryggen.
De er like grådige som de andre, men penere å se på, og derfor mindre uglesett.

Brune skogsniler har jeg ikke sett på et par år i vår hage.
Det tilskriver jeg det faktum at jeg har vært en "kløpper" med saksa.
Jeg har drept for fote.
De døde har jeg latt ligge.
Når artsfrendene har kommet for å spise dem, har jeg klipt dem også.
Fort og effektivt for å hindre dyreplaging som er en vederstyggelighet.

Nei, det er nok noen av de mindre som har vært på ferde.
Jeg har søkt langs kantene på dunken og på bakken omkring, men har ikke funnet de skyldige.
Så det er vel de små grå som har mesket seg.
De graver seg ned om dagen, og er ikke lett å finne.

Nå må vi rive opp alt, og vurdere å så på nytt.
Det er kanskje i seneste laget, men neppe for sent.
Men vi får se.
Sår vi nye, kommer vel snilene og spiser dem også.
Det er ikke lett å være "gartner".