Duftende øyenslyst

Foto: Kow d.e. 260609 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Skjærsminen og kolkwitziaen blomstrer samtidig og utfyller hverandre.

Nederst: Duftskjærsminen er vakker og dufter herlig.

Skjærsmin (philadelphus) kalles falsk jasmin.

Det er et villedende begrep for det er ingen ting falsk ved skjærsminen.

Den er akkurat det den gir seg ut for å være: En blomsterrik, vakker prydbuske som er en pryd for en hver hage.

Og vår duftskjærsmin dufter, som navnet sier, i tillegg vidunderlig. Når den blomstrer er det en ekstra fryd å gå gjennom hagen en tidlig morgentime og starte dagen med den lett jordbærliknende duften av skjærsmin i neseborene.

At skjærsminen ikke er en jasmin, er så. Det har først og fremst teoretisk interesse.

Duftskjærsminen er det den er: En hardfør, riktblomstrende, velduftende busk som i vinter lå brutalt nedtrykt under tung snø, men som reiste seg igjen, kastet av seg en del tørre og brukne kvister, satte nye skudd, ble grønn og frodig og nå står aldeles overlesset med velduftende hvite blomster.

" ... et pärlstrött flor av snövit rikedom ..." skriver Evert Taube om slånen, eller slåpetornen, som vi kaller den på norsk.

Bildet passer like godt på skjærsminen i full blomst.

For å sette skjærsminens snøhvite rikdom i relieff, blomstrer den nærmeste naboen, kolkwitzianen samtidig.

Den er litt lunefull, men flott i "gode år".

Fra tid til annen må den imidlertid skjæres kraftig ned.

Er man heldig kommer den da med nye skudd fra rota og blomstrer rikelig i noen år, før man må gjenta operasjonen og kutte ned igjen.

I år bærer alle våre tre kolkwitziabusker som står på forskjellige steder og har ulike vekstvilkår, rikelig med blomster.

Tørkeperiden som nå er satt inn, forkorter nok imidlertid blomstringsesongen vesentlig.

Det har vi for dyrt vann til at vi kan gjøre noe effektivt med.