Foto: Kow d.e. 180709 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Jackmanklematisen pleier å være skjemmet av meldugg, men i år har den unngått det . Hittil.
På tross av - eller kanskje på grunn av - vedvarende regn er klematisen fin i år.
Vi har to slag:
Gullklematis (Clematis tangutica) som er fin både når den har gule blomster, og når den står i frø med grå gammelmannshoder, men som sår seg selv uten hemninger og dukker opp over alt i hagen.
Og blå Jackmani (Clematis Jackmani) - eller Jackmanklematis og Storklematis som den visstnok heter på norsk - som dessverre nesten alltid er skjemmet av meldugg. Både blomstene og deler av bladverket får sin rikelig tilmålte del.
Men i år har den - Bank i bordet! - vært forskånet for den skjemmende og ødeleggende soppen.
På grunnlag av erfaring og lesning trodde jeg at den våte sommeren ville fremme framveksten av meldugg, men slik ser det ikke ut til å være. Heldigvis.
På tross av fraværet av meldugg, gjør vi som vanlig. Vi plukker kronblader som faller på bakken, og fjerner bladverk som ser sykt ut. Det går i søpla!
Syke plantedeler vil vi nødig ha i komposten, og vi bringer det heller ikke gjerne til kommunens fyllplass for hageavfall - selv om omdanningstemperaturen der er så høy at det damper og ryker av de oppmalte massene.
Jackmanklematisen må vi hjelpe på plass og tre inn i espaliet ellers blir de lange, vaiende skuddene ødelagt.
Gullklematisen er vanskeligere å hjelpe. De tynne greinene tåler ingen ting og knekker for et godt ord. For å holde noenlunde styr og form på den - spesielt ved trappa ned til kjøkkenhagen - har vi valgt å beskjære framfor å tvinge på plass og binde opp. Den vokser raskt ut igjen. Kanskje skyver vi noe av blomstringen en smule ut i tid ved å klippe og lokke fram ny vekst og blomsteranlegg.
Mer om klematis kan man lese i bindet "Klatrere og markdekkere" i serien "Alt om hagen" og på flere nettsider, bl.a. siden Clematis i Norge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar