søndag 16. august 2009

Svartelistede C-vitaminer

Foto: Kow d.e. 140809 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Rynkerosens blomster er omdannet til C-vitaminpotente nyper. Men nå er denne planten uønsket i norsk natur har myndighetene bestemt.

Vi har Rosa rugosa i hagen, og har aldri følt oss som miljøforbrytere av den grunn. Men det får vi øyensynlig revurdere.
For rynkerosen er en uønsket art i norsk natur. Det har myndighetene bestemt.
Nettstedet Miljøjournalen som lages av Norges Naturvernforbund, har lenke til en oversikt over arter som er uønsket, og som myndighetene vil ha hjelp til å bekjempe.

Innvandret Asiat
I følge oversikten er Rosa rugosa svært vanlig i Norge. Den stammer fra Asia, nærmere bestemt Japan og Kina, men er invasiv og finnes ikke bare i hager, men også forvillet. Den utgjør en høy risiko for norsk natur fordi den fortrenger norske arter. Særlig i strandsonen. Den er et alvorlig problem i mange naturreservater, mener myndighetene som i følge oversikten svartelistet rynkerosen i 2007.

Bannlysning eller kontroll
At rynkerosen ikke er genuint norsk har vi aldri vært i tvil om. Vi regner med at minst 90 prosent av plantene i vår hage - og i andres hager - har fremmed opphav. Trolig mer.
Men at den av den grunn skulle være så faretruende at den bør bannlyses, har vi ikke forestilt oss. Vi har vel ment at den måtte kunne holdes i sjakk. Bl.a. ved at den fjernes fra områder der den er uønsket. F.eks. som strandvegetasjon.
Og at spredningen hindres - eller i alle fall begrenses - ved at hageiere ikke dumper hageavfall med nyper i naturen, men enten komposterer, bruker spesielle returplasser - eller rett og slett kaster nypene i søpla. Til destruksjon.

Hva er norsk i hagen?
Vi lurer forøvrig på hvilke norske arter som fortrenges. I utmarka, på strendene - og i hagene. For norsk hva er det? Er ikke hele naturen - både mennesker, dyr og vegetasjon - en herlig miks av gener med varierende opphav?
Egentlig er vel spørsmålet om nasjonalitet et spørsmål om naturalisering?
Men rynkerosen er altså uønsket har myndighetene bestemt. Det skal utsetttes for "etnisk rensing".
"Hagesentrene må slutte å selge invasive fremmede planter med én gang. Fremmede arter står for en stille revolusjon i norsk natur, og den skjer med rakettfart," sier seniorrådgiver Øystein Størkersen i Direktoratet for naturforvaltning (DN) i følge Miljøjournalen, som kan fortelle at direktoratet i fjor ba gartner- og hagesenterbransjen slutte å selge ti særlig skadelige fremmede arter, blant dem rynkerose, lupin og platanlønn, men siden den tid har svært lite skjedd.
De fleste artene på DNs fy-liste er lett tilgjengelige. Trolig kan alle skaffes. Slår Miljøjournalen fast.

Overdramatisert?
Kanskje forklaringen er at hagesenterne og hageierne synes at klassifiseringen og stigmatiseringen av f.eks. lupiner og rynkerose, er overdramatisert? At direktoratet ikke er i takt med "fokeviljen". At folket vil beholde artsmangfoldet, men bekjempe uhemmet spredning og utbredelse til områder hvor slike omvendt domestiserte arter vil være et fremmedelement? Som f.eks. i skogen og på enkelte strandområder? Men må den derfor ut av hagene?
Er myndighetene her rett og slett i ferd med å slå ungen ut med badevannet?

Herlige C-vitaminer
Mens myndighetene og gartnerbransjen arbeider videre med saken, har vi tenkt å ta vare på en del av de velsmakende, C-vitaminrike nypene som våre Rosa rugosaplanter nå er fulle av. Den som har nyper, behøver ikke bruke penger på dyre C-vitaminpreparater, og inntil videre plukker og nyter vi våre nyper med god samvittighet.
Og frøene - eller "lusene" som de kalles - går i søpla.
Så bidrar i alle fall ikke akkurat de til uønsket spredning av noe vi trodde var en "naturalisert nordmann", men som i følge myndighetene viser seg å være en "uønsket utlending" som formerer seg mer enn vi setter pris på.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hva gjør dere med nypene?

Jeg kan huske min mor tørket nyper i ovnen for min far skulle bruke dem til vin - tilfledigvis samme året som vi hadde en invasjon av saksedyr inn i leiligheten...

(Er forøvrig enig i at man kan stille spørsmålstegn ved deler av denne svartelistingen, som egentlig synes å være en ny kjepphest fra en overivrig miljøvernstatsråd.)

winther sa...

De gir et fint syltetøy. Man må imidlertid fjerne lusene (frøene) først, og det er en jobb. For så vidt kan man si at å lage nypesyltetøy er en tålmodighetsprøve. Jeg har diabetes 2. Når vi lager syltetøy bruker vi i utgangspunktet ikke sukker. Min kone blander så sukker i sin halvdel, mens jeg søter min del minst mulig med kunstig søtstoff. For holdbarhetens og tykkelsens skyld bruker vi litt "syltepulver" i. Lykke til.