Foto: Kow d.e. 280809 ©
Klikk på bildet for å se større versjon
Klikk på bildet for å se større versjon
Iberiasnilen har plassert seg strategisk midt i matfatet. Men spiser den egentlig timian? Er den på ville veger? Eller er det en gourmet vi har truffet på?
Forleden kunne jeg konstatere at timianplanta i kjøkkenhagen fikk stå i fred for snilene.
Men den som driver hagestell, må være innstilt på å revidere sine oppfatninger.
Ikke slik at planta i kjøkkenhagen nå bærer tegn på å ha hatt besøk av sniler, men jeg kom over en iberiasnile som hadde plassert seg midt i en timianplante vi har på et annet sted i hagen.
Nå er det jo ikke sikkert den spiste. Eller hadde spist.
Kanskje den bare var på tur i det grønne.
Skjønt, det har jeg vanskelig for å tro.
Kanskje er det med snilene som med mennesker og andre dyr, at smaken er forskjellig?
Og at dette var en "feinsmecker".Glupske altetere spiser det de kommer over, selvfølgelig, men hvem vet. Kanskje det finnes gourmeter blant laverestående skapninger også?
Her har studenter - og vitenskapspersoner - på universitetet på Ås noe å forske på.
Har sniler individuelle egenskaper, eller utgjør de i samlet sum en ensartet, forsluken masse som spiser det de kan finne uansett smak og konsistens?
Eller har de preferanser?
Er de i stand til å velge bort? Til å foretrekke?
Og hvor er smakssenteret eventuelt plassert i den grautete massen som en snile består av?
Kanskje forskerne allerede vet slike ting?
3 kommentarer:
Jeg har jo lenge drøyt ved tanken om sniglens ypperlige stedsans og forståelse av territoriale begrensninger men nå skal innrømmes at du virkelig har fordoblet individets intelligens i mine øyne, da du nå har klart å overtyge meg om at den også besitter et vel utviklet smaksans og personlighetstrekk og ikke minst fått meg at anerkjenne dens gode smak i kryddervei.
Min erfaring er at snegler først spiser det de best liker.
Sneglene pleier å gjemme seg under mine sitrontimian og der tror jeg de liker seg godt. Om de spiser timianen vet jeg ikke...
Mia: De sakkyndige har tidligere fastslått at snilene kan lukte seg fram over lange avstander. Se tidligere innlegg på bloggen. Men de må også ha andre sanser. Hvor nå disse sitter i deres grøtete indre. Jeg skal tipse UMB på Ås om problematikken.
Randine: Ja, de er vel som kua, som min mor sa da jeg var liten og spiste det beste først. Men liker alle iberiasniler det samme? Eller har de individualitet?
Det er en fascinerende tanke at denne sleipe skapningen som stort sett består av "guffe", skulle ha personlighet. Litt vanskeligere å drepe den hvis det skulle vise seg å være tilfelle, kanskje?
Legg inn en kommentar