Foto: Kow d.e. 140909 ©
Klikk på bildet for å se større versjon
Endelig har Maries solsikke slått ut i blomst.
Vi har vært litt bekymret for barnebarnet Maries to solsikker som står i vår hage.
De viste lenge ikke tegn til å blomstre.
Et par steder nær oss er det jorder fulle av solsikker som har blomstret lenge allerede, mens Maries solsikker har stått der og sturet.
De har vokst i høyden riktignok. Den minste - som har knopp, men ennå ikke blomstrer - er 140 cm høy, og den som blomstrer, 170 cm.
Det er ikke all verden, men det ligger formodentlig i genene. Ikke bare i den pleien de har fått hos oss hvor de - som vi tidligere har fortalt - har et slags asyl.
Marie har ennå ikke sett blomsten.
"Gartneren" er derfor spent?
Vil hun ha den avskåret for å ta den med hjem og nyte synet så lenge hun kan?
Eller vil hun at den skal få stå i fred og bli til frø som fuglene kan ha glede av?
Husets frue heller mest til den første løsningen.
"Gartneren" så avgjort til den siste.
Skulle den som nå blomstrer, ende som avskåret blomst i en vase, håper "gartneren" at han i alle fall kan redde neste blomst så den kan bli til frø.
Fuglene skal også ha sitt.
Men makta rår, og makta befinner seg hos Marie som er en bestemt dame og plantenes rettmessige eier.
Vi er spent på hva hun sier.
2 kommentarer:
Den som venter på noe godt venter sjelden forgjeves... mine solsikker har ikke slagit ut enda de heller, men er ikke langt unna... her gjør gartner'n som hun vil og lar de stå til fuglene..spørs hva Marie gjør..
Nå begynner solsikke nummer to å folde seg ut også; sakte, men sikkert. Marie er opptatt med skole og litt av hvert annet, men nå bør hun komme og se dem.
Legg inn en kommentar