Foto: Kow d.e. 070909 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Deilig saft, men dessverre altfor mye sukker - både for diabetikeren og andre. Det runde, grå merket på etiketten til ripsflaskene opplyser at sukkermengden er redusert.
I går kjørte vi epler til frukt- og bærpresseriet på Askim.
Safta henter vi senere. Vi vil gjerne ha saft av årets produksjon. Så tåler den å stå en stund.
Skjønt, den går nok med. Vi har barnebarn som sørger for det.
Eplesaft finnes som sukret og usukret. Vi kjøper det siste, så slik saft kan også jeg, som er diabetiker, drikke.
Samtidig som vi leverte eplene, kjøpte vi med oss den ripssafta vi har levert inn bær til tidligere i høst.
Den er sukret. Riktig nok med mindre sukker enn tradisjonen tilsier, men for mye for den som har et insulin som ikke gjør jobben.
Så saft må jeg lage sjøl - hvis jeg skal ha noe.
I dag skal svartsurbærene til pers.
Dem koker jeg saft uten sukker av.
Så får vi se. Eller smake.
Det blir nok bittert, så litt kunstig søtningsstoff må vel til.
Men vondt, skal vondt fordrive, heter det.
Kanskje bruker vi den bitre safta som den er. Som styrkedrikk. I små doser.
Nå skal i alle fall bærene i hus.
2 kommentarer:
Jeg kommer fra en gammel gård i Sverige og når jeg var liten sendte vi epler til must. Jättegodt, blir som ren råsaft, holder dessvere ikke så länge. Kan ikke huske at det var tilsatt sukker... saft av surbær låter SURT så det blir en skikkelig styrketår kan tro :)
Hei, Mia. Ja, det er "jättegodt". Nei, saft og syltetøy av surbær blir overraskende lite surt og bittert. Jeg saftet og syltet i dag. Jeg skal beskrive det i eget innlegg.
Legg inn en kommentar