Foto: Kow d.e. 17092010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon
Nypene på de uglesette rynkerosebuskene er ikke bare sunne, men også vakre. De lyser opp i hagen.
Nypene står ikke tilbake for blomstene når det gjelder dekorativ verdi.
Jeg liker høsten.
Fargene, markens grøde - og at naturen går til ro.
I dag legger mange hageiere avgjørende - noen til og med utelukkende - vekt på det dekorative.
For meg er høsting av "naturens gaver" er vesentlig del av hagearbeidet. Og hagegleden.
Barbering og halshogging
Jeg kombinerer gjerne det dekorative med det nyttige.
Derfor gir jeg nødig avkall på rynkerosene. Som i følge ekspertene skal utgjøre en trussel mot vår stedegne vegetasjon.
Men hva er stedegent? Og opprinnelig?
Hvem kan nevne meg planter som er opprinnelig og genuint norske?
Men planter må naturligvis holdes under kontroll.
Det gjelder burot, høymol, tysskål og annet ugras. Og det gjelder rynkeroser.
Men det er - og bør være - forskjell på barbering og halshogging.
Spre ikke frøene
La meg si det slik: Jo flere som bruker nypene som rynkerosene produserer, desto mindre blir sjansen for uønsket spredning.
Kokte frø spirer neppe.
Men tar man seg jobben med å fjerne frøene før fruktkjøttet brukes, må frøene destrueres. Selvfølgelig. F. eks. ved koking før de kastes. Enten endestasjonen er komposten eller søppeldynga.
De nypene som står ytterst ved vegen, bruker jeg ikke til mat.
Men etter de par første frostnettene plukker jeg dem. Da slipper de lett.
Disse nypene legger jeg i en plastsekk til råtning. Etter en vinter ute i kulda i plastsekken, er både fruktkjøtt og frø - så vidt jeg kan bedømme - omdannet til gjørme uten spireevne.
I alle fall har ikke jeg vært plaget av uønsket spredning fra slik masse.
Sunt og godt
Mat av nyper er sunt. Også kokt mat, har jeg lært. Selv om C-vitamininnholdet minsker noe ved varmebehandling.
Saft kan lages uten at frøene - eller "lusene" som de gjerne kalles - fjernes først.
Skal man lage marmelade eller syltetøy, bør man nok gå den møysommelige, men sikre, vegen å åpne nypene og fjerne frøene før fruktkjøttet kokes.
Slår man opp i Henriette Schønberg Erkens "Stor kokebok for større og mindre husholdninger" (Aschehoug, 1934) finner man følgende oppslagsord som gjelder nyper: Nyper hermetiske, nypegrøt, nypeis, nypepuré, nypesaft, nypesuppe, nypesuppe næsten, nypesyltetøy I og II, nypevin.
Altså noe for en hver smak.
Nypesaft
Schønberg Erkens oppskrift på nypesaft, er enkel og grei:
"1 liter nyper
1 1/4 liter vann
sukker
Nypene vaskes og renses; settes over ilden med vannet og småkoker til de er møre, ca. 1 time.
Vrides i klæde, og saften måles. Til 1 liter saft tas 375 gr sukker; koker over sterk varme 1/4 time, skummes godt.
Has varm på varme, tørre flasker, korkes og lakkes."
Min bemerkning: Sukkermengden kan reduseres. Spesielt hvis nypene har vært utsatt for kulde før de kokes. Da øker det naturlige sukkerinnholdet.
Diabetikere kan erstatte sukker med søtstoff. Etter smak.
Lykke til.
2 kommentarer:
Hadde håpet at jeg kunne lage puré av dem UTEN å fjerne frøene først. Vet det finnes noen redskaper \ kjøkkenmaskin som gjør denne jobben, men er de å få kjøpt i dag? Min gamle nabo i Stjørdal sa hun hadde det. Liv M
De maskinene har jeg ikke hørt om, Liv Marie. Det lyder nesten for godt til å være sant, men jeg stoler på din "gamle" nabo i Stjørdal. Hvem kan vite om noe sånt da, mon tro?
Legg inn en kommentar