torsdag 10. november 2011

Lite grevlingangrep i år


Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

16.04.2011: To ihjelkjørte grevlinger 3-4 kilometer fra vår hage.



16.10.2011: Grevlingen har vært på besøk i løpet av natta, men ødeleggelsene er få og små - i forhold til det vi er vant til.

Jeg vet nesten ikke om jeg tør skrive dette.
Grevlingen har nesten ikke ødelagt plenen vår i år.
Den har vært der - og den har gravd - men det er for ubetydelig å regne i forhold til de voldsomme ødeleggelsene den har forårsaket tidligere.
Gang på gang gjennom hele hagesesongen.

"Våre" grevlinger?
I april fant vi to døde grevlinger 3-4 kilometer fra der vi bor.
Det var åpenbart en mor og et avkom som var kjørt i hjel i løpet av natta eller tidlig på morgenkvisten.
Det ligger et stort hi ikke langt fra vår eiendom.
I luftlinje er avstanden mellom hiet og stedet der de to ble kjørt ihjel, slett ikke uoverkommelig.
Grevlingen er en vandrer.
Det er utrolig hvor fort det går, og hvor lange strekninger de kan tilbakelegge på de korte beina.
Kunne det være to av "våre" grevlinger som lå der?

Først i oktober ...
Mistanken ble bestyrket utover våren og sommeren da plenen til vår glede forble grønn og urørt av grådig gravende klør på jakt etter godbiter i bakken under gresstorva.
Det hadde ikke skjedd på mange år.
Det skulle faktisk bli oktober før husets gartner på sin daglige morgeninspeksjonsrunde, måtte konstatere at en eller flere gravlinger hadde vært på besøk om natta.
Men trolig hadde det vært unge dyr.
Gropene var verken så dype eller så mange som de pleier å være.
Og gravingen hadde kun funnet sted i det hjørnet av planen der buddleiabusken står.
Altså: Ikke større ødeleggelsene enn at de var til å leve med for en som er vant til at plenen ser ut som en pløgsle når grevlingen har besøkt den.

Varer det høsten ut?
Når jeg innleder med at jeg ikke vet om jeg tør skrive dette, er det fordi det milde været holder seg.
Grevlingen har derfor trolig ennå ikke gått i hi.
Det er m.a.o. fortsatt ikke for seint å få plenen ødelagt.
Det er derfor ingen grunn til å utfordre skjebnen.
Jeg er derfor forsiktig med å være for bombastisk.
Og hoverende.
Men det lover bra.
Det må vi kunne si.
Hittil har vi vært spart.
Og snart kommer vel kulda og snøen?

Ingen kommentarer: