Fuglemat fra brødskjæremaskinen

Foto: Kow d.e. 2012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Bortsett fra et rundstykke og et par kjeks er dette avskjær fra brødskjæremaskinen på OBS. Utmerket fuglemat. Smulene i plastsekken gidder ikke skjærene stikke av med.

Små bilder:
Venstre: Brødbitene skjæres opp. Tidkrevende, men nødvendig.
Høyre: Slik ser brødet ut når det blir "servert". Det vet skjærene å dra nytte av.

Butikkene kaster mye mat.
Mye kunne uten skade vært brukt som menneskeføde, og noe kunne vært gitt til fuglene.
Avskjæret fra det stadig økende antall brødskjæremaskinene som fins rundt om, for eksempel.
Noen forretninger nekter å gi bort brødrestene.
De kaster dem heller på dynga enn å gi dem til personer som forer fuglene gjennom lange kalde og energikrevende vintermåneder.

Reddet mange
OBS på Vinterbro i Akershus deler gjerne med seg.
Der har jeg fått avskjær og brødskalker flere ganger til stor glede for mine bevingede venner.
Og for et og annet ekorn som stikker innom.
Kanskje også for rådyrene,skal vi tro sporene i snøen under foringsbrettene.
Brødet har antakelig bidratt til å berge livet på mange småfugler i vinterens løp.
Og livet til de seks skjærene som holder til i skogsdelen av tomta, i furuhekken til naboen og på foringsbrettene og foringsautomatene våre.

Smått og stort
Sist jeg var innom OBS på Vinterbro og tigde, fikk jeg hjelp av Sten.
Han tømte innholdet i skuffene under de to brødskjæremaskinene opp i en stor plastsekk for meg.
Dermed fikk jeg ikke bare skalker og skiver, men også en masse "mokkel" - dvs smuler.
Det var bra, for så får småfuglene i alle fall noe som er så smått at skjærene ikke finner det verdt å stikke av med det.

Stor pågang
Skivene og skalkene skjærer jeg opp.
Det tar tid, men gir en tilfredsstillende følelse av at man gjør noe nyttig.
Noe som noen vil ha glede av.
Jeg tror det er mye sunn energi i brødet.
Det er ingen tvil om at fuglene setter pris på det.
Pilfinker, gråspurv og andre spurvefugler samler seg i trærne i hagen og flyr i tur og orden til og fra foringsbrettene der de må konkurrere om godbitene med ulike slags meiser og andre slags fugler som stikker innom for å se hva vi har å by på.
Hvordan nyhetene spres, skulle det være interessant å vite.
Brødbitene og smulene går i alle fall unna, og det må stadig fylles på nytt.
Men det er bare en glede.