Akkurat nå er det gullbusken som setter sitt preg på hagen.
Den er praktfull der den blomstrer på bar kvist og utfolder seg i en kaskade av gult mot en mer eller mindre blå himmel.
Gullbusk (trolig: Forsythia Suspensa) er en takknemlig busk som ingen bør være redd for å prøve.
Den tåler det meste.
Stikk i strid med hva hagelitteraturen sier, ser den ut til å trives i all slags jord og på utsatte steder hvor vinden får godt tak.
La deg derfor ikke skremme fra å prøve.
Finest som solitær
Det finnes flere ulike arter forsythia i Norge.
Felles for dem er at de kan brukes både solitært og i samplantinger.
Vår gullbusk er - som nevnt - trolig en hengegullbusk.
Den blir godt over to meter høy.
Finest blir hengegullbusken hvis den står slik til at den kan få lov til å vokse litt "uvørent".
Det gir de lange, slanke kvistene mulighet til å henge utover og danne et preg av "fossefall".
Beskjæring etter blomstring
Forsythia tåler hard beskjæring.
Vår store forsythia står inntil innkjørselen.
Den må derfor hvert år beskjæres kraftig på den siden som vender mot innkjørselen, slik at bilene ikke blir ripet opp.
Slik kraftig tilbakeskjæring foretar jeg et par ganger i løpet av vekstsesongen.
Første beskjæring foretas kort etter at blomstringen er over.
Neste beskjæring skjer sent på sommeren eller tidlig på høsten.
De beskjæringene tåler gullbusken godt.
Året etter blomstrer den like rikelig på alle sider.
Ikke vinter eller vår
På vinteren eller våren må imidlertid ikke forsythia-buskene beskjæres.
Da fjerner man blomsteranleggene og mister blomstringen den kommende våren.
I vår kommune har vi en kommunal komposteringsplass hvor kommunens hageeiere kan kaste sitt hageavfall.
Tidlig på våren kan man der finne greiner av nylig beskårne forsythia-busker.
Formodentlig levert av hageeiere som lurer på hvorfor gullbuskene i deres hage blomstrer så sparsommelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar