Epitafium over en dompap

Foto: Kow d.e. 30122013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Den vakre dompapen fløy i vindusruta og brakk nakken. Den døde umiddelbart og følte neppe smerte.

Om morgenen mens det ennå er mørkt, går jeg ned i stua i underetasjen hvor vi har bøker, blader og aviser.

Der sitter jeg i hjørnet ved en av bokhyllene og leser i lyset fra stålampa.

Da jeg satt der i dag tidlig, smalt det.

Ganske kraftig.

Det var en dompap som hadde fløyet i vinduet.

Jeg gikk straks ut og så etter om den skulle ligge på bakken under vinduet.

Det gjorde den.

Den var død - og hadde etter all sannsynlighet dødd momentant.

Om enn mager, var det en trøst i det triste.

Den hadde neppe lidd vondt.

Dompapen er den vakreste fuglen i norsk fauna.

Syns vi.

Det har til nå ikke vært mange av dem i vår hage.

Men i år har de dukket opp - ikke bare en og en, men flere hunnfugler og rødbrystede hannfugler på en gang.

De har besøkt foringsautomatene og forbrettene med solsikke- og "villfugl"-frø.

Og de har plukket frø som er spilt på bakken.

Det er mange katter i nabolaget, og de fleste av dem vanker her hos oss.

Vi har derfor vært redde for at de skal ta fuglene når de hopper rundt på bakken og spiser.

Vi har spesielt vært redd om dompapene  - som det ikke er så mange av.

Men så skulle det ikke bli kattene som ble den vakre hanndompapens bane, men vår vindusrute - en mørk morgen i desember.

Det ble en trist avslutning på hageåret.

Forhåpentlig slutter ikke dompapene å besøke oss, selv om en av deres egne så uforklarlig uteble fra flokken etter å ha møtt døden i vår vindusrute.

Vi setter pris på alle småfuglene.

Men dompapene - pyrrhula pyrrhula - har en egen plass i våre hjerter.

Vi syns derfor at det er ekstra synd at nettopp den måtte bøte med livet.