Foto: Kow d.e. 10012014 ©
Klikk på bildet for å se større versjon Vakre hvite og grå kjuker på "patinerte" stubber av rogn.
Kjuker er interessante sopper.
De fins i mange former og fasonger - og farger.
For et par-tre år siden kuttet vi ned tre rognstammer.
Greinene og bladverket stod midt i sjøutsikten til en av naboene.
Og sjøutsikt er en så vesentlig bo-kvalitet, at da måtte rogntrærne ned.
For nær husveggen stod de også, så det var ikke noe stort tap.
Av en eller grunn ble trærne kuttet slik at 60-70 centimeter lange stubber ble stående igjen.
Inne i disse stubbene - og i de overjordiske røttene - har mycelene til soppen silkekjuke nå tatt plass.
I løpet av sommeren og den våte høsten og vinteren har kjuker dukket fram og utviklet seg.
Nå sitter de tett i tett og utgjør sammen med stubbene en dekorativ og interessevekkende naturlig skulptur som vi selvfølgelig lar stå inntil stubbene er så råtne og utmagrede at de faller over ende av seg selv.
Jeg har spurt på "Spør en biolog" hva slags kjuke det kan dreie seg om.
Ekspertisen mener at det trolig er silkekjuke.
Og det er det nok.
"Vår" kjuke har tegninger i kremhvitt og nyanser av grått, og er riktig flotte.
Nå er vi spent på hvor store de rekker å bli før vertsstammen råtner bort eller faller over ende.
Noen av kjukene vil nok forøvrig bli plukket nennsomt av, lagt til tørk innendørs og brukt i juledekorasjoner og liknende.
Ingen grunn til å handle langreiste dekorasjonsmaterialer når vi har så flotte kjuker i vår egen hage.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar