Foto: Kow d.e. 16012014
©
Klikk på bildet for å
se større versjon
Rosene hviler under en dyne av snø. Forhåpentlig overlever de vinteren.
Så snart det har falt litt snø, er jeg ute med skuffa og lemper så mye snø som mulig opp i rosebedet.
Nå hviler rosene under en dyne av snø.
Mesteparten av det løvet jeg dekket rosebedet med tidligere i vinter, blåste bort.
Nå er jeg spent på om rosene overlevde de kalde dagene og nettene vi tross alt hadde før nyttår.
Det er rådyrspor i nysnøen.
Sporene viser at dyrene har gått rundt og undersøkt litt her og litt der.
Noen av sporene går langs rosebedet, men jeg kan ikke se at de har forsynt seg.
Om de gnager av de greinene og stammene som står igjen etter fjorårets sesong, gjør det ikke så mye.
Rosene skal beskjæres i alle fall.
Likevel er jeg ikke så glad i disse besøkene.
Finner rådyrene noe å spise, kommer de tilbake.
Før snøen kom gnagde de av og nappet opp scilla og perleblomster i skråningen ved garasjen.
Nå er staudene dekket av snø, men rosene stikker opp av snøen.
Det er det ikke noe å gjøre med.
Klippe dem ned til bakkenivå kan jeg ikke, for da stimuleres de til å vokse før tele og nattetemperaturer ligger til rette for det.
Jeg får heller leve med den nattlige trafikken av firbente på jakt etter noe å sette tennene i.
Men jeg liker det ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar