Hestehoven stikker fram

Foto: Kow d.e. 08032014 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Her under kolkwitzia-busken stikker hestehoven sine påskegule hoder opp og forteller oss at våren er på veg.

Vi har lukt grundig, men noen hestehov har klart å stikke seg bort mellom virvaret av ulvespireagreiner. Noe vi tar med fatning. Hvordan skulle vi ellers vite at våren er på veg?

Kjært barn har mange navn, sies det.
Hvis det er riktig, er hestehoven høyt verdsatt.
På latin heter den som alle vet, Tussilago farfara.
Men den har også mange lokale og dialektfargede navn.

Det mest vanlige norske navnet - i alle fall i vår del av landet - er formodentlig leirfivel.
Det sier noe om hvor hestehoven gror.
Det overrasker derfor at noen nettsteder mener at den trenger "god jord".
Min erfaring er at den er nøysom og vokser over alt.

Hestehoven er vårtegnet par excellence.
Den framkaller vårfornemmelser både hos barn og hos oss "litt eldre".

Jeg har prøvd å fjerne ugresset fra den beplantede skråningen langs innkjørselen.
Lange hestehovrøtter er fjernet i flere omganger.
Men noe må ha blitt igjen.
For fortsatt stikker gule hoder opp og varsler vår, sol og varmere tider.

Og det er bare å innrømme: Det gir en viss tilfredsstillelse å se de små gule vårtegnene i hagen.
På denne tiden av året er de ikke ugress.
Det blir de først når bladverket kommer.
Da vet vi at grådige røtter robber prydplantene for næring og vann.

Men foreløpig er tussilago farfara et velkomment innslag i en fargeløs hage som strever med å komme seg etter måneder med snø og kulde.