Trist for skjærene

Det er ikke bare-bare å felle trær om våren.
Da vi felte grantrærne ved gårdsplassen, hadde et skjærepar kommet godt i gang med å bygge reir i det ene.
Heldigvis hadde de ikke flyttet inn.
Men mye arbeid gikk til spille.

Skjærene skiter over alt.
Det er masse skjæreskitt på rekkverket på verandaen, og på hagemøblene som har overvintret der.
Dessuten bråker de infernalsk.
Særlig når kattene kommer.
Men jeg liker dem.
Og tilgir mye.
De skulle gjerne fått bygge og bo i et av "tuntrærne" våre.
Men treet skulle altså felles.
Trist for skjærene.
Og trist for meg.

Nå ser det ut til at de bygger i "skogen" vår - altså i et av trærne på den skogkledte delen av tomta på østsiden av huset.
Om det er de samme to som bygde i grantreet, vet jeg ikke.
Det er 10 skjærer som holder til her, og de andre skal vel også etablere seg å få unger.
Det er vanskelig å holde styr på hvem som er hvem.

Forhåpentlig rekker de to som vi ødela for, å bygge nytt reir, legge egg og få unger.
Det vil lette samvittigheten.