Greinene som ble kuttet av i fjor, ligger og blomstrer.
I fjor høst beskar jeg den store forsythiaen.
Jeg fikk imidlertid ikke tid til å fjerne de greinene og stammene som jeg hadde kuttet av.
De har derfor ligget ved foten av treet til nå.
I vinter har de tidvis vært dekket av snø som jeg har måkt fra innkjørselen og deponert i skråningen hvor greinene har ligget.
Nå har jeg imidlertid hatt en ryddesjau for å gjøre klar til en ny vekstsesong.
Til min forbauselse er flere av de forsythia-greinene som jeg kuttet av i fjor, friske med nyutsprungne blomster.
Blomstene på de avkuttede greinene som har ligget vinteren over uten røtter eller kontakt med jord, er like store og friskt gule som de som kommer på treet.
Hvor tar blomstene kraften og fuktigheten fra?
De tilsynelatende nokså tørre, avkuttede greinene som ikke har noe sted å hente ny næring fra, inneholder åpenbart vekstgrunnlag nok til å blomstre like frodig som mortreet.
Naturen har mye å by på for en vitebegjærlig amatørgartner som lett lar seg begeistre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar