Klikk på bildet for å se større versjon.
Parkslireknen er mektig og ganske flott der den skjuler verandaen og skjermer for innsyn. Men den er svartelistet og skulle aldri vært plantet.
At utålmodige hageeiere som gjerne vil plante noe som vokser fort og skjermer for innsyn, kaster sine øyne på parkslireknen, er ikke til å undres over.
Dessuten er den jo fin å se på.
Spesielt når den blomstrer.
Men den rasktvoksende planta med de bambusliknende, rørformede stammene, og det uregjerlige rotsystemet, er og blir et ugras.
Den er svartelistet med god grunn.
Den holder seg ikke på plass, men sender rotstenglene sine mange meter utover.
Rotskudd vokser opp over alt hvor de ikke skal være.
Ikke bare der hvor det er åpen jord, men også mellom belegningsstein og heller.
Hageeiere som er dyktigere - og mer radikale - enn jeg er, forteller at de har klart å ta knekken på veletablerte parkslirekner med Round Up.
Mine forsøk har nok vært for halvhjertede.
Jeg har brukt Round Up på rotskudd på ville veier.
De har visnet, vært borte en stund for så å komme igjen.
Ellers har jeg brukt handmakt.
Jeg har revet opp skudd, og jeg har brukt spaden.
Til liten nytte.
Det må gravemaskin til, sier de som har sett rotsystemet.
Røttene går usedvanlig dypt, og sprer seg vidt ut over.
Jeg er av dem som mener at den beste måten å slutte å røyke på, er å ikke begynne.
Slik også med parkslirekne.
Den beste måten å unngå ulempene på, er å aldri slippe plantene inn i hagen - om de er aldri så hurtigviksende og fine.
La deg ikke friste.
Motstår du fristelsen, sparer du deg selv for mange ergrelser og ekstra arbeid.
Så klok var ikke jeg.
Min unnskyldning får være at jeg ikke visste bedre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar