Foto: Kow d.e. juli 2018 ©
Klikk på bildene for å se større versjon
Neida, dette er ikke en kunstnerisk installasjon, og heller ikke sitteplasser for publikum til konsert eller teaterforestilling. Det er et provisorisk rådyrgjerde.
Her står en av synderne. Hun har nettopp vært i vår kjøkkenhage og spist av bringebærene.
Vi har besøk av rådyr hver dag.
Ofte et par-tre ganger om dagen.
I mai og juni hadde vi daglig en hel familie gående her.
Mor, far og to kalver.
Kalvene var så små at de hadde tegninger på ryggen og så vidt klarte å følge foreldrene.
Men spiste gjorde de.
Alle fire.
Ungene nøyde seg altså ikke med å die - hvis noen skulle tro det.
Noen ganger kommer en hind alene.
Hun liker åpenbart bringebær, for hun beiter grådig i bringebæråkeren vår.
I tillegg til at hun spiser skuddene av krydderplantene, jordskokkene, sukkerertene og bladbetene våre.
Og så elsker hun i likhet med sine artsfrender, de fleste slags stauder samt røde og rosa pelargonier.
Men Dronning Ingrid lar både hun og de andre rådyrene som vanker her, være i fred.
I går hadde vi besøk av en stor bukk med horn.
Den kom fra vår kjøkkenhage da vi så den, og gav seg til å beite av ugresset i naboens skråning som vender mot oss.
Da vi banket i vinduet og ropte ukvemsord etter den, løftet den hodet og stirret granskende på oss en god stund før den ruslet til toppen av skråningen hvor den stanset og så på oss enda en stund før den vendte baken til og travet lett ut av syne.
Man kan gjerne synes at rådyrene er vakre.
Men de forsurer tilværelsen for dem som er interessert i hagestell.
Hver morgen kommer vi ut og finner noe som er nedgnagd og ødelagt.
Rosene og pelargoniene er verst utsatt.
Men også stauder av ulike slag
Toppklokker, veronica og flox ble avgnagd da de ennå stod i knopp.
Nå setter de sideskudd og nye knopper.
Rekker de å glede oss med blomster før de ender i rådyrmagen, mon tro?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar