fredag 27. juli 2018

Røde og hvite rips


 Foto: Kow d.e. 23. juli 2018 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Det ble et godt måltid hvite rips.


Rørte rips med sukker og vaniljesaus er en sommerlig, frisk dessert.

De to store ripsbuskene våre med røde bær har som tidligere omtalt, dødd ut denne sommeren.
Men heldigvis har fuglene sådd et par andre ripsbusker hos oss.
I år er disse blitt så store at de gir oss litt rips til erstatning for de buskene som har takket for seg.


Røde rips
Den ene ripsbuska har røde bær.
Den har uanmeldt vokst opp i utkanten av bringebærbedet.
Den er ennå i sin vorden, men gav oss en drøy liter med rips denne sommeren.
Av denne ripsen har vi lagd rørte rips som vi har frosset ned.
Rørte rips er godt til stek, ribbe, koteletter og kjøttkaker i brun saus.
De erstatter - eller supplerer - rørte tyttebær.

De bærene som ikke gikk med til rørte rips, spiste vi med sukker og vaniljesaus på.
Det er en sommertradisjon som vi var redd for å miste i år, når de store ripsbuskene har "gått dukken".
Men så ble vi altså berget av den vesle ripsbuska som fuglene må ha sådd.

Hvite rips
Men ikke nok med det.
Fuglene har også sådd en buske med hvite rips - like i kanten av staudebedet.
Frøene til denne buska må de ha hatt med seg fra andre steder, for vi har ikke - og har ikke hatt - hvite rips.
Og det har så vidt vi vet ikke de nærmeste naboene heller.
Denne buska har ikke hatt bær tidligere, men i år gav den oss trekvart liter ferdig rensede spennende hvite rips.
Som smakte fortrinnlig.
Også de hvite ripsene ble rørt med sukker og spist med vaniljesaus til.

Sommerlig tradisjon
Rørte rips med vaniljesaus er på sett og vis selve sommeren for oss.
Både i våre barndomshjem, og i våre besteforeldres hager, var det ripsbusker som bar rikt hvert år.
Der kunne vi spise rips rett fra buskene - bare vi plukket og ikke "raspet".
Og vi plukket og renset bær som vi rørte og spiste med vaniljesaus.

Bestemødre og mødre lagde dessuten ripssaft.
Mange flasker som stod på rekke og rad på hyllene i matbodene i kjellerne.
Ripssaft - og solbærsaft også for den sakens skyld - var i tillegg til vann fra springen, vår tørstedrikk fra tidlig høst til langt ut på våren.
Bestemødrene og mødrene var kanskje vel rause med sukkeret, men vi fikk i hvert fall i oss en rekke sunne stoffer fra de saftede - og til tider syltede - bærene.

Askim bærpresseri
Min kone og jeg lagde også saft hjemme på kjøkkenet de første årene vi var gift.
Men i 1970 flyttet vi til Spydeberg, og ble kjent med Askim frukt- og bærpresseri.
Det er en utmerket erstatning for hjemmeproduksjon.
Fra 1970-tallet har vi årvisst levert rips og solbær der.
Men i år tok altså den tradisjonen slutt.
For i år har vi ikke hatt rips å levere.

Gjenvekst
Nå er de store ripsbuskene klipt ned for å fjerne sykt treverk, og for å gi plass til gjenvekst.
Noen rotskudd er kommet.
Vi håper på flere.
Men om det blir flere bær å plukke der for oss, er vel heller tvilsomt.
Familiens gartner, og mest ivrige bær-mann, fyller 81 år om et par dager.

Men takket være fuglene, ser vi ikke helt mørkt på det.
Vi har både røde og hvite rips å kose oss med.
Selv om avkastningen er heller beskjeden.
I alle fall foreløpig.
Men hvem vet ...?


Ingen kommentarer: