Vivendelen blomstrer

Foto: Kow d.e. 20.08.2018 © 
Klikk på bildene for å se større versjon 

 
Vivendelen trives bra i vestveggen sammen med gullklematis og jackmaniklematis.

Hver enkelt vivendelblomst er et unikum som er vel verd et nærmere studium.

På Hvaler fins det såkalt villkaprifol - eller vivendel. Planta er kjent under flere navn. Den heter både vebend, vebendel, vindelved, veavingjel, hølved, ringved, revol, revonn og reveklo. Og sikkert mange andre ting.

Jeg kaller den vivendel. Det er det vanlige landsgyldige navnet på veksten Lonicera periclymenum . Det er med all sannsynlighet den vi har, og ikke Lonicera caprifolium.  Planta er viltvoksende, og oppfyller derfor hovedkravet til å bli kalt villkaprifol.

For snart 25 år siden, tok jeg med et rotskudd fra naboens hyttetomt på Hvaler og plantet den i min hage i Drøbak. Der trives den åpenbart meget godt. Den dekker etter hvert et vanskelig område med tynn og skrinn jord på nordsiden av huset, og den har i tidens løp klatret til topps i diverse trær i nærheten og gledet oss med blomsterflor og velduft. Men så ble den angrepet av myriader av bitte små hvite insekter, og begynte å skrante. Den vokste dårlige, og de siste par årene har den ikke blomstret. I år er den imidlertid friskt grønn igjen, men blomstrer gjør den ikke.

For tretten-fjorten år siden satte jeg et rotskudd av vivendel-planta sammen med en gullklematis ved vestveggen. Denne vivendelen har ikke vært angrepet av hvite "fly". Den er usedvanlig frodig, og vokser nesten uhemmet oppetter veggen, hvor den konkurrerer med gullklamtisen om å kle veggen med blomstrer.

Ikke til invortes bruk
Det er knyttet en del overtro til vivendel. I følge "Urtekildens planteleksikon" trodde skottene i tidligere tider at vivendel rundt inngangspartiet til hjemmet ville beskytte mot at det kom hekser inn i huset. Tok man med seg vivendelblomster inn i huset ville det bringe med seg penger. Unge jenter burde derimot ikke ta med seg vivendelblomster inn. Det ville nemlig kunne gi dem drømmer som unge jenter ikke bør ha. 

"Vivendel regnes som giftig" opplyser "urtekildens planteleksikon". Likevel har vivendel - som så mange andre urter - vært brukt mot sykdommer. Planta inneholder bl.a. salisylsyre som er virkestoff i flere medisiner. Skal vi tro folkemedisinen har vivendel både urindrivende, svettedrivende, slimløsende, avførende, krampeløsende og febernedsettende effekt. Og så virker den antiseptisk og kan rense sår.

Folk i våre dager er mer nøkterne og realistiske. Vivendel anbefales ikke lenger til invortes bruk, men de som forliter seg på urtemedisiner mener fortsatt at uttrekk av vivendel-bark kan brukes utvortes, f.eks. til sår som verker og til betennelser i huden.

Om det virker?

Jeg vet ikke. Jeg har ikke prøvd.