Barnesenga holder rådyra vekk, men ...

Foto: Kow d. e. 20082018©
Klikk på bildene for å se større versjon.

 

Vangene fra den gamle barnesenga fungerer bra som "rådyrstengsel".

Mer skal det ikke til for å holde rådyra borte fra "kjøkkenhagen" på terrassen.

Vangene fra den gamle, velbrukte barnesenga kommer til nytte.
Etter at vi satte opp dem ved inngangene til terassen, har plantene der fått stå i fred for glupske rådyr.

Rådyra er jevnlig i hagen og på gårdsplassen og spiser roser, pelargonier, diverse stauder - og ellers alt som vi dyrker.
Den ene dagen gleder pelargoniene oss med røde blomster.
Den neste er blomster og knopper borte.
Bare blomsterstilkene og deler av bladverket står igjen.
Resten er blitt rådyrmat.

I staudebedet fins det knapt en blomst.
I våres spiste rådyra knoppene og toppene av flox og veronica.
Restene så ganske stusselige ut.
Men plantene vokste og satte nye blomsterknopper.
I begynnelsen av august blomstret de - en dag eller to.
Så var de snauspiste igjen.

Men på terrassen kommer rådyra ikke til, så lenge vi husker på å sperre inngangene med barneseng-vangene.
La gå at det ikke er så vakkert med skittenhvite sidedeler av en gammel barneseng, stående til skue i de to åpningene.
Men det er effektivt.
Når har vi både poteter, rødbeter, sukkererter, diverse urteplanter, tomatplanter og blomster som får stå fred for "ugangskråkene".

Jeg har lest entusiastiske lovprisninger fra personer som syns at det er så hyggelig med rådyr i hagen.
Det må være personer og familier som ikke bruker hagen til å dyrke i.
Når man hele tiden får ødelagt det man legger arbeid i å odle fram, er det ikke morsomt.
Vel er rådyrene vakre, men de ødelegger.

Selv foretrekker vi blomster og urter, framfor rådyr.
Men det er nok et ønske som ikke vil bli oppfylt.
Hvert år dukker rådyrene opp med kalver som de guider rundt i området.
Fra kjøkkenet vårt ser vi at de spaserer i hagen til naboen med små og litt større kalver på slep.
Derfra går de ned til oss og forsyner seg av det vi har planet, sådd og satt ut i urner og krukker.

"Hit skal dere gå, for her er det mye godt å finne," forteller de til de små.
Slik læres stadig nye generasjoner til å beite i vår hage.

Og vi kan ingen ting gjøre!
Kjerringråd?
Blodmel, menneskehår og andre "vidunderkurer"?
Virker ikke.
De pengene, og det arbeidet kan man like godt spare seg.

For å lage en liten vri på Karius' og Baktus' sin kamp mot tannlegen:
"Nei, rådyr er det umulig å kjempe mot!"

Det er den bitre virkeligheten - og sannheten.
Bortsett fra på terrassen, da.
Der holder den gamle barnesenga de glupske udyra stangen.
Enn så lenge.