onsdag 6. juli 2022

Historien om en svarthyll

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022 © 
Klikk på bildene for å se større versjon
 
I år er svarthyllbuska praktfull med masse blomster og tilløp til bær.

 

Det betyr ikke at den ikke har mengder av blå lus ...


... både her og der.
 

 

 Men lusene rekker ikke å spise opp blomstene ...


... før de blir kart - og forhåpentlig etter hvert saftige blåsvarte bær.
 
 
Svarthyllbuska (sambucus nigra)  på nordsida av leveggen er praktfull i år.

Det har den ikke alltid vært.

Måtte flytte
Først stod den og mistrivdes på et solrikt sted med god jord før "familiens gartner" spadde den opp og satte den i skyggen bak leveggen. 

Egentlig var den avskrevet, men på det nye stedet begynte den å vokse. Den fikk mange - etter hvert tjukke - stammer og masse løv - men ingen - eller ytterst få - blomster.

Mengder av lus
Derimot fikk den lus. Myriader av blå lus som satt sammen i kolonier på greinene eller krøp rundt og tygde i seg alt de kunne komme over.

Etterhvert klarte buska å produsere noen blomster - og til og med noen kart og bær. Men dem tok fuglene seg av.

Humlebuske-"angrep"
Så tok det fart. Buska ble til et tre. Et stort tre med masse blomster, noen få kart, men ingen bær.

Svarthyllbuska står nær den store, kraftige humleplanta som sender sine lange, kvelende greiner over i alt den kan klamre seg til. Dette prøver "familiens gartner" å hindre så godt han kan ved å klippe av og rive bort humlegrener fra omkringstående vekster - bl. a. fra svarthyllbuska. 
 
Men humle vokser raskt!
 
I 2015 maktet han ikke å holde unna. Svarthyllbuska ble fullstendig overgrodd. Og året etter visnet den og ble skåret ned.
 
Om det skyldtes "årsak og virkning" eller tilfeldighet, er vanskelig å fastslå.

Vokst opp igjen
Men historien ender ikke der. Stubben som stod igjen, var det ikke liv i, men fra rota vokste det fram livskraftige skudd som de senere årene har dannet en ganske stor og frodig buske som bærer masse blomster og har vist stor livskraft.

Humleplanta forsøker fortsatt å bruke svarthyllbuska som klatrestativ i jakten på å nå fram til naboens furutrær, men "familiens gartner" har uten nåde klipt av fangarmene og fjernet dem fra  buskene og trærne omkring.

Blir kart til bær?
Nå når vi er gått inn i juli, har de fleste blomstene konvertert til kart. Masser av halvutviklede kart.
 
Nå er spørsmålet: Vil kartanleggene utvikle seg til kart og deretter til modne, blåsvarte, saftige hyllebær som vi f.eks. kan lage hyllebærsaft av?

Eller hyllebærsirup? Som etter sigende skal være et probat middel mot forkjølelse og influensa - og litt av hvert annet.

Fuglene stjeler
"Familiens gartner" følger spent med, for det er flere om "beinet".

Lusene er nevnt, men også fuglene forsyner seg grovt. Og dem er det ikke lett å holde på avstand.

Vi kunne selvfølgelig legge over et par bærnett, men det blir vel med tanken.

"Familiens gartner" fyller 85 år i slutten av måneden, og alder og dårlig helse setter begrensninger.

Han har mange ideer og gode forsetter, men må stadig oftere si som Per Aabel: "Man merker at man ikke er 70 lenger!"

Så vi får se hva det blir til. Foreløpig ser det lovende ut slik det er.


Ingen kommentarer: