søndag 28. august 2022

Trangt om plassen

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022 © 
Klikk på bildet for å se større versjon

Diverse hekkplanter og stauder snevrer inn utkjørselen. "Familiens gartner" bruker nødig hekksaksa før blomstringen er over.
 
Da vi for godt og vel 35 år siden anla innkjørselen til gårdsplassen, var den rimelig bred. Både familiens bil og besøkende biler kunne kjøre uhindret inn og ut.

Senere har det skjedd litt av hvert.

Bilene har blitt større og bredere, og innkjørselen er blitt smalere. 

Dette siste skyldes at ikke alle planter holder seg der de skal være. Noen frør seg mer enn villig, slår rot i sprekkene mellom beleggningssteinene og danner et ekstra blomsterbed eller en hekkrekke. der hvor det egentlig skulle være kjørebane.

Og "familiens gartner" som er svak for blomster og planter, og som setter pris på det frodige, har ikke hjerte til å fjerne disse plantene som egentlig er på vidvanke.

Plantene som strekker sine greiner ut i innkjørselen, blir selvfølgelig beskåret. Men ikke når som helst.

Først må de få lov til å blomstre.

Dvs.: Grønne planter som f.eks. mispler og berberis, som ikke har noen særlige blomster å skryte av, og som formerer seg uhemmet hvis de får danne bær, skjærer han tilbake flere ganger i sesongen.

Mens f.eks. roser og rosespirea må få utfolde sin blomsterprakt før hekksaksa kommer fram.

I mellomtiden må trafikken ta hensyn til botanikken.

Men straks rosespireaplantene begynner overgangen fra blomst til frø, må de klippes og planterestene fjernes.

Rosespirea har nemlig en helt utrolig spireevne, og slår rot og vokser fram på de utroligste steder.

"Familiens gartner" er ikke glad i kjemiske bekjempningsmidler, men de rosespireaskuddene som dukker opp tett i tett langs kantsteinene på høyre side av innkjørselen, tar han livet av med Roundup.

Han har forsøkt å holde rent der med mekaniske hjelpemidler, men det monner ikke. Om Roundup klarer jobben, gjenstår å se.

Nå er sommeren så godt som over, og høsten er i anmarsj.

Så nå har hekksaksa vært i bruk, plantene er trimmet og innkjørselen er bredere igjen.

Nå kan besøkende med moderne biler med varslingsanlegg som sier fra om altfor nærgående naboskap, kjøre inn og ut av gårdsplassen uten at sjåføren må høre på den ulidelige jamringen fra en redd bil.


4 kommentarer:

anonym sa...

Hei, Elin her. Håper dere er helt bra av corona. Vi har et villniss av toppspirea. Hvor mye kan vi klippe de ned? Over en meter brunt før det blir grønne blader med uanselig blomst i toppen. Har også reddet ut 3 gamle rosespirea, klippet ned , trimmet røtter og satt i potter. De har kommet med skudd.Tror du de overlever vinter?.I potte?... Må først bli kvitt tistler, vindel og annet
ugress der de er planlagt satt i jorda.

winther sa...

Min erfaring er at Toppspirea tåler ganske hard beskjæring til enhver tid - altså både vår, sommer og høst. Hvor mye du skal kutte, er avhengig av hva slags hekk/beplantning du vil ha. Er målet å skape små, frodige busker, ville jeg klipt ned til 30-50 cm. Med den høyden vil de tåle snøen godt også. Jeg har aldri opplevd at Toppspirea har gått ut p.g.a. for hard beskjæring. Snarere tvert imot. Beskjæring stimulerer.

Rosespirea frør seg lett. Kanskje du skulle klipe av noen frøhoder å bevare til våren? Noe kan du sikkert så nå også, så har du trolig små planter til våren.

Selv om rosespirea har en ukuelig livskraft, tror jeg ikke at jeg ville overvintret dem inne. Jeg ville nok fått dem i bakken i god dybde før frosten kommer. Står de på feil sted, kan du jo flytte dem til våren.

Lykke til!

anonym sa...

Tusen takk for svar! Og tusen takk for gode råd, som alltid.

anonym sa...

Hei igjen. Pottene med Rosespirea hadde jeg tenkt la stå ute, i ly for regn og med "isolasjon" Satser på det går bra. Har flyttet til leilighet og overvintret mange andre planter fra huset, i potter ute. Ble bare litt bekymret over at Rosespirea har spirt igjen...