mandag 10. april 2023

Rabarbraen dveler

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2023 © 
Klikk på bildene for å se større versjon

 Slik så rabarbraen ut 9. mars.
 
 
 
 
Slik ser den samme planta ut i dag, den 9. april - altså en måned senere.
 


Og slik ser naboplanta ut. Rabarbraplantene har altså ikke lagt en synlig alen til sin vekst på en måned.

Den siste måneden - altså mars 20023 - har hagen stått på stedet hvil.

Det beste beviset på stagnasjonen, er rabarbraplantene. De har over hodet ikke utviklet seg på en måned.

De har vært dekket av snø og is, og har først nå de siste dagene sluppet løs fra sitt kalde fangenskap.
 
"Jeg vil opp sa Rabarbraknopp"
I den leseboka "familiens gartner" hadde da han begynte på skolen i 1944, sto det et dikt som han aldri har glemt:
 
Av vei, jeg vil opp," sa Rabarbraknopp.
Så sprengte han på med sin røde topp.
men jorda sa stopp: 
"Du får ta det med ro nå, Rabarbraknopp!"
 
"Gi plass, jeg vil opp," sa Rabarbraknopp,
han svulmet av styrke, så rød som en sopp,
"pass på, jeg vil opp, jeg kvesser min topp,
jeg kjenner at våren gror i min kropp."
 
"Heisan og hopp," så stikker han opp,
nå hilser han glad med sin røde topp
og fuglene kvitrer i sluttet tropp:
"Velkommen hitopp,
velkommen, velkommen, Rabarbraknopp!"
 
Diktet er skrevet av forfatteren Elsa Beskow (1874-1953) som var svensk, men hadde norsk far som hette Berndt Maartman og var fra Flekkefjord. 

På nettet er diktet forøvrig flere steder feilaktig tilskrevet Andre Bjerke.
 
Går ikke fort i år
Årets rabarbraknopper følger jordas råd. De tar det med ro.

De roper ikke "av vei jeg vil opp" slik de vanligvis gjør, og slik Elsa Beskow har skrevet.

Men nå er isen og snøen borte fra vårt rabarbrabed, så nå får de forhåpentlig fart på seg.

Gitt bort røtter
Rabarbra er en populær plante - og "familiens gartner" har vært raus. Han har delt av røtter og gitt til såvel barn som barnebarn - og til andre slektninger.

Han hadde derfor tenkt at de gjenværende plantene i år skulle få ta seg igjen og vokse på seg kraft og størrelse slik at de tåler nye avdelinger. For det er flere som vil ha planter.
 
Når telen er borte og veksten kommer ordentlig i gang, skal rabarbraplantene få både kompost og gjødsel. Da vil de trolig produsere  masse bladverk og utvikle et sterkere rotsystem som kan gi mange sunne, syrlige stilker i årene som kommer.
 
Rabarbra er sommer
For rabarbraen i vår hage står ikke til pynt. Den blir brukt - både til grøt, suppe, syltetøy og rabarbrakake. Og til å stikke i en kopp med sukker og knaske.
 
Og det hagens eiere ikke bruker selv, vil barn, barnebarn og andre slektninger ha.

Rabarbra er sommer - og sommeren er rabarbra - i vår familie. Derfor venter vi nå utålmodig på litt fortgang i rabarbrabedet.

Ingen kommentarer: