Plukket i tidligste laget - men av en god grunn. Det gjelder å høste før sniler og rådyr ødelegger de få reddikene som utvikler seg slik de skal.
Tygd på - og spytta ut. Rådyrene liker ikke reddiker, men nappe dem opp med rota gjør de likevel. Her har de tydligvis tatt en smaksprøve.
Friske, hjemmedyrkede reddiker er godt!
De kan spises som "knask", brukes som tilbehør til ost på brødskiva, inngå som ingrediens i grønn salat - eller brukes sammen med kjøtt eller fisk. Alt etter behag.
Vi sår derfor reddiker hvert år i vår lille kjøkkenhage på terrassen.
"Bedet" er en stor, svart plastdunk.
Første såing foretas så snart jorda er fri fra snø og tele. Nattefrost før frøene har spirt, er ingen hindring.
Andre såing skjer sånn cirka i månedskiftet juni-juli - og kanskje blir det også en tredje såing i begynnelsen av august.
Lite grøde
Selv det blir sådd mye, blir ikke alltid avlingen så stor.
Det har vært hevdet at den som ikke klarer å dyrke reddiker, bør dekke hagen med asfalt.
Det er familiens "gartner" ikke enig i, men han er dårlig til å dyrke reddiker!
Frøene spirer, men de fleste plantene utvikler ikke runde, knolliknende røtter. De blir lange og tynne.
Slik blir reddikene fra frøene i denne posen, sier bildet.Men det er det - dessverre! - bare de færreste som blir. Falsk reklame? Eller en usedvanlig udyktig "gartner"?
Familiens "gartner" gir seg imidlertid ikke. Reddiker hører sommeren til.
Snilemat
Nå er det flere enn "gartneren" og hans familie som liker reddiker.
Snilene forsyner seg villig av de smakssterke grønnsakene. De spiser ikke bare av bladene, men gjør store innhogg i røttene.
Og i likhet med hagens eiere er det åpenbart at de foretrekker de store, velformede, runde røttene. Venter vi for lenge med å høste, er det overveldende sannsynlig at røttene har dype hakk etter snegler som har hatt seg et lucullisk måltid.
Skjønt, denne sommeren har snileskadene vært nesten fraværende. Det kan vi nok takke varmen og tørken for.
En fordel har den altså - tross alt!
Rådyra drar opp, men spiser ikke
Noen som åpenbart ikke liker reddiker, er rådyra.
Men det avholder dem ikke fra å dra opp plantene som etter et rådyrbesøk på terrassen, gjerne ligger løse oppe i dunken eller spredt ut over bakken.
2. såing
Nå er tiden inne for 2. såing.
På tross av motgang og dårlge erfaringer, gir ikke familiens gartner opp.
Nok en gang skal frøene i jorda.
Kanskje blir utfallet bedre denne gangen?
Man vet jo aldri!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar