Kay Olav Winther d.e. 2023 ©
Klikk på bildet for å se større versjon
Ribbet! Såvel roseknopper som blader har rådyrene gnavset i seg.
Her var det to velutviklede knopper og friske fine blader. Det er det ikke lenger.
Heller ikke denne knoppen fikk springe ut og glede oss med sin skjønnhet. Den havnet i rådyrmagen.
Om kvelden hadde rosene langs vestveggen friskt, fint bladverk og mange lovende knopper.
Morgenen etter var knoppene borte.
Noen roser er visst mer velsmakende enn andre. På dem er også bladverket borte.
Spesielt ser en rose ut til å falle i smak hos våre firbente uvenner, for den er ribbet fra topp til rot. Og det er ikke første gangen
Vi har tidligere forsøkt å dekke rosene slik at rådyrene ikke kommer til.
Det har vært lite vellykket. Det blir stygt, og det blir vanskelig å komme til for å holde bedet rent for ugress, avfall fra visne roser og andre visne vekster.
Vi har derfor kapitulert!
Nå setter vi vår lit til neste knoppsetting - for heldigvis er de lave rosene som rådyrene bruker som mat, remonterende. Så trolig kommer det nye knopper på ettersommeren eller høsten.
Om de nye knoppene får stå til de blir utsprungne roser, er en annen sak.
Rådyrene nøyer seg ikke med en bordsetting.
Heldigvis blir vi ikke helt uten roser ved gårdsplassen i sommer på tross av rådyrenes stadige tyveritokter.
Rosene over rådyrhøyde får stå i fred, så noe får også hagens eiere å glede seg over.
To klatreroser har fått lov til å vokse fritt langt oppover veggen.
De har årvisst mistet alle knopper og blomster nederst, men den øverste delen når rovdyrene - ja, jeg skriver rovdyrene! - ikke opp til.
Så kanskje skulle vi gjort som de i følge tradisjonen gjorde i Babylon: Satset på hengende hager.
Da hadde husets beboere og hagens eiere kanskje fått noe mer glede av plantene og vekstene i hagen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar