Kay Olav Winther d.e. 2023 ©
Klikk på bildene for å se større versjon
Agurkplanta trives og vokser.
Den har satt en rekke blomster gjennom hele sommeren.
Men blir blomstene til agurker?
Joda! Vi har ventet utålmodig, men omsider dukker agurkene fram her og der.
På forsommeren fikk vi en agurkplante av barnebarnet Pernille og mannen Svein Petter.
Planta var kraftig og frodig da vi fikk den, og den fortsatte å vokse kraftig. Den utviklet stort bladverk, sendte utløpere med klatretråder ut over nabopantene, breiet seg skkkelig og blomstret.
I løpet av sommeren hadde den mange blomster - og den har fortsatte å blomstre.
Men agurkene, hvor ble det av dem? Skulle det ikke komme agurker der de avblomstrede blomstene hadde sittet? Det kan vel ikke ha vært bare hannblomster?
Neida, selvfølgelig ikke. Noen blomster utviklet seg til agurker. Bare planta fikk litt tid på seg.
Etter hvert kom det små agurker både her og der.
Men hvordan ser de ut?
Familiens "gartner" vet at det kan være ujevnheter i "skinnet" på agurker, men de agurkene han dyrker på verandaen, er skikkelig piggete - i alle fall foreløpig.
Om de blir glattere med alderen - når de har vokst seg litt større - skal bli spennende å se.
Vi
håper bare at agurkene - i likhet med tomatene som de lever i symbiose
med på verandagulvet - rekker å modnes før nattefrosten kommer.
Det
er nå mindre enn 14 dager til september overtar. Og september er en
lumsk måned. Den kan by på "indinansummer" - eller tidlig, hustrig høst med minusgrader om natta.
Nå gjelder det bare at de fleste av hunnblomstene blir til agurker, og
at agurkene når "anstendig" størrelse før nattefrosten kommer.
Familiens "gartner" er derfor utålmodig. Han sjekker agurkplanta daglig, vanner og snakker vennlig med den.
Og håper det beste!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar