Kay Olav Winther d.e. 2023 ©
Klikk på bildet for å se større versjon
Store, grådige brune skogsnegler gjør fortsatt skade i hagen.
Det virker som om det er langt færre brune skogsnegler i hagen enn tidligere.
Kanskje har jakten på sneglene desimert bestanden. Eller kanskje har sneglene funnet seg mer bortgjemte oppholdssteder og matfat.
Men når det regner - og det gjør det jo! - kommer de fram i det fri. Da aker de seg ubeskyttet fram over steinbelegningen på gårdsplassen, over gresset på plenene, mellom plantene i blomsterbedene og i potter og urner.
Og da kommer familiens "gartner" med saksa.
Han syns at saks er det mest effektive avlivingsredskapet - og det mest humane.
Et par kontante klipp så er pinen over.
Ulike former for kjemiske bekjempningsmidler har "gartneren" ingen tro på. Eller tillit til.
Han er motstander av seigpining av dyr. Og av forurensning av natur.
Drepte snegler fjernes ikke. De legges i haug for å tiltrekke seg artsfrender med kanibalske tilbøyeligheter.
Når nye, grådige snegler kommer for å fråtse i haugen av døde, klipper han disse også.
Han ser ikke bort fra at han med sin "sneglesaks" har bidratt til at brunsnegebestanden i hagen er blitt mindre.
Men han vet at han ikke kan hvile på "laurbærene".
De brune skogsneglene formerer seg eksplosivt.
Kampen vinnes derfor ikke en gang for alle.
Jakten på brunsneglene er derfor en "tredemølle" som må holdes i gang - uten stans.
Men er naboene like bevisste sneglejegere som han selv er?
Og vet brunsneglene hvor tomtegrensene går?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar