Arve - dekorativ, men "svartelistet"

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022 © 

Klikk på bildene for å se større versjon

 

Sølvarve, villroser, rosespirea og mispel danner "portal" på venstre side av innkjørselen.  

 

  

 

På høyre side hilser en frodig tue med sølvarve velkommen sammen med en mispelbuske av ukjent art og opphav.

 

 

Sølvarve er en vakker, dekorativ kantplante i nellikfamilien.

 

 

Vi som har drevet med hage en stund, har gått i fella.

 

Spesielt vi som har strevet for å fylle hagen vår med tradisjonsbærende planter med røtter i norsk hagekultur og tradisjon.

 

Tradisjonsplanter svartelistet 

For etter at Artsdatabanken ble opprettet i 2005, er de fleste av de plantene vi har i vår hager, blitt erklært uønsket - ja, noen til og med forbudt! 

 

I flere år svartelistet Artsdatabanken planter som de mente kunne skade norsk natur. Nå har banken innsett at det å svarteliste kanskje ikke lyder så bra. Så nå operer den med en fremmedartliste i stedet.

 

Alle planter kommet utenfra 

Nå kan man selvfølgelig spørre om ikke alle arter er fremmedarter i Norge fordi alle er kommet hit utenfra etter istiden. Det er vel ikke så mye spørsmål om stegegne og fremmedartede planter, som om når plantene fant vegen til vårt land.

Men sånn tenker ikke Artsdatabanken.

 

Sølvarve forbudt 

Sølvarve (Cerastium biebersteinii) er det nå forbudt å importere, selge og plante ut.

 

Hageeigarar kan riktig nok fortsatt bytte til seg planter og plante i egen hage. Men hvem ønsker å gjøre det, når planta i gavnet - om ikke i navnet - er svartelistet?

 

Sølvarve sprer seg ved hjelp av både rotutløpere og frø. Og den kan lett dukke opp på steder i hagen hvor den er uønsket. Ønsker man å fjerne den, eller begrense utbredelsen, må man derfor passe på å få med røttene.

Ikke sett forvillet  

Men selv om jeg er en gammel mann som fyller 85 år om en måned, har jeg tilgode å finne den forvillet i naturen. Jeg sier ikke at det ikke kan ha skjedd et eller annet sted, men jeg trekker i tvil at problemet med forvillet sølvarve er særlig utbredt. Og jeg har tilgode å se dokumentasjon på at den har fortrengt "stedegne", urnorske planter i naturen.

 

Asyl i vår hage 

Foreløpig har sølvarven asyl i vår hage hvor vi hver vår nyter synet av den små, kritthvite blomster  og hvithårete blader.

Skulle den bli uregjerlig, får vi sette inn et motstøt. Det fins både handmakt, gode redskaper, kokende vann og ugressmidler. 

Men foreløpig lever sølvarven trygt i vår hage.