Krav om flere hageprogrammer på norsk TV!

Mange av oss som er interessert i hagearbeid, blomster og andre vekster, synes at det er for få hageprogrammet på norske TV-kanaler.
Den norske hageprogramserien "Grønn glede" på NRK 1, er både interessant og lærerik, men kanskje først og fremst beregnet på nybegynnere.
Det er for øvrig for få programmer, og de programmene som er, vises på tidspunkt da folk er fullt opptatt utendørs.
Heldigvis får jeg inn to svenske kanaler og en dansk. Der er de mye flinkere til å sende flere slags hagerelaterte program - bl.a. hageprogram fra andre land, f.eks. fra England.
Nå har en hageglad - eller kanskje vi skal si hagegal - dame fra Brandbu, Sigrid Lerud, fått i stand en underskriftkampanje med krav om flere hageprogrammer på de norske kanalene.
Jeg anbefaler at alle hageinteresserte skriver under. Du finner nettstedet ved å klikke på lenken her.
La dette bli en "folkebevegelse".
Jo flere underskrifter, desto større er sjansen for at kravet blir hørt - og innfridd.

Brukket ned av snøen

Foto: Kow d.e. © Klikk på bildene for å se større versjon

Bilde 1: Snøen har ødelagt mispelen.

Bilde 2: Dette var en frodig og fin gyvel inntil snøen la den ned.

Bilde 3: Under snøen befinner det seg rynkeroser og berberis.

Bilde 4: Våre fine brude-spireaer er presset sammen og flatet ut av snøen. Vil de gjeninnta sin fine fasong?

Snøen har tatt hardt på prydbuskene.

Mye og tung snø har presset dem mot bakken, og de som har stått i mot presset, har fått stammer og greiner brukket eller flekket av.

Alt tyder på at det blir en uvanlig travel vår, for de fleste av buskene må beskjæres, ikke bare som vanlig, men radikalt, slik at brekkasje og flekkede greiner og bark blir fjernet for å unngå sopp, råte - og ytterligere ødeleggelser.

Men det er ikke bare å klippe, for vekster som spirea og gyvel, og andre som blomstrer på fjorårets kvist, mister blomstringen hvis vi klipper nå.

For dem må vi derfor finne på andre tiltak, som oppbinding, understøttelse, tjoring i andre busker o.l.

Vi får trøste oss med at radikal beskjæring, fører til tettere og frodigere vekster, så ut over sommeren får vi forhåpentlig igjen for strevet.

Og neste år vil det trolig blomstre som aldri før - hvis da ikke neste vinter skulle bli like snørik og hard mot plantene som den vi endelig ser ut til å legge bak oss.

Pinseliljene kommer

Foto: Kow d.e. 300309

Klikk på bildet for å se større versjon

Endelig sol og varmegarder, og pinseliljene skyter fart.

Snøen ligger fortsatt meterdyp over staudebed og plen, og haugene der vi har deponert snøen vi har måkt, er ennå drøyt to meter høye, men i bedet langs solveggen er det nå vår.
Pinseliljene strekker seg etter lyset og vil ha mer livsrom.
Vi burde vel fjerne baret som vi har dekket med.
På den annen side er det vel nettopp nå, når det er varmt i solsteken om dagen, men fortsatt under null om natta, at dekkingen gjør nytte for seg.
Her står vi over for et dilemma.
Hvis det bare kunne bli plussgrader om natta, var problemet løst, og baret kunne fjernes.
Vi venter imidlertid et par dager, så tar vi det bort - antakelig.
Det kommer an på været, som jenta sa da hun skulle gifte seg, men liljene tåler jo som regel en kald overraskelse eller to.
Men en smule utålmodige er vi jo.

Så vi får se.

Fugler i hagen

Foto: Kow d.e. 270309 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Hakkespetten finner øyensynlig mat i en råtten bjørkestamme.

Vi forer fugler og ekorn hele vinteren og blir belønnet med hyppige besøk.

De første to ukene av mars ble fuglene imidlertid borte. Bare en og annen streiffugl dukket opp, og de frøene vi la ut, ble liggende. Ikke en gang skjæra forsynte seg.

Men så - i løpet av den siste uka er de kommet tilbake. Ikke bare meisene og pilfinkene, men flokker av svarttrost.

Skjærene skvatrer og roper til hverandre og henter pinner og kvas. Det er tydelig hva de driver med.

Hakkespetten er ikke en uvanlig gjest hos oss. Den henter mat i tørre greiner og stammer, og konkurrerer med ekornet og småfuglene om kokosnøtta og den opphengte brødmaten utenfor kjøkkenvinduet.

For et par dager siden var de imidlertid plutselig to. Det har vi ikke sett så nær innpå huset før. Den ene var tydelig større enn den andre.

Kanskje har de reir i nærheten og planlegger familieforøkelse?

Vi har alltid ment at det er en flaggspett som besøker oss, men nå lurer vi på om det kanskje er en Hvitryggspett, og om fuglen på bildet er en ungfugl, eller om det er den som jevnlig har besøkt oss gjennom flere år.

Bildet er tatt gjennom kjøkkenruta. Det er derfor ikke helt skarpt, men godt nok til at eksperter kan fastslå art og alder, vil vi tro.

Rhododendronbuskene venter på våren

Foto: Kow d.e. 050309

Klikk på bildet for å se større versjon

Under snøen til høyre befinner det seg en rhododendron på størrelse med den til venstre.

Rhododendronbuskene venter på våren.
Akkurat som hageieieren.
Vi mener at hagen og snøen skal fungere sammen på naturens egne premisser, men akkurat rhododendronbuskene har vi tidligere år forsøkt å hjelpe så de ikke skal bli presset ned av snøen.
Det har ikke vært vellykket.
De gebrekkelige greinene har ikke tålt hjelpen, så nå krysser vi fingrene og lar den greie seg selv.
Selv om busken er nedbøyd og greinene frosset fast, reiser den seg erfaringsmessig igjen når snøen og vinteren slipper taket.
Vi får håpe at det samme er tilfellet i år.
Det som foreløpig er kommet til syne, tyder på at i alle fall noe er intakt.
Det skal bli spennende å se.
Vi skal holde dere underrettet.

Mot tyngdekraften

Foto: Kow d.e.
Klikk på bildet for å se større versjon

Vinterhagen har mange interessante skulpturer.

Vinterhagen er rik på skulpturer.
Noen ganger blir naturlovene satt på prøve.
Som her.
For her er vel tyngdekraften egentlig opphevet?

Hagen om vinteren

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildene for å se større versjoner

Øverst: Snømåking dreier seg ikke bare om få unna snøen slik att innkjørselen blir farbar. Om sommeren prøver vi å gjøre hagen pen ved hjelp av blomster og andre vekster. Om vinteren bruker vi snømåkingen til å gjøre hagen og gårdsplassen tiltalende.

Nest øverst: Det meste av utsmykningsarbeidet tar snøen seg av på egen hånd. Uberørte snøflater er vakre. Vi prøver derfor å rote til så lite som mulig, men noe må vi "ødelegge" for å få deponert all snøen vi måker vekk fra innkjørselen og gårdsplassen. De store haugene i bakkant ligger på en plen som ligger om lag 2 meter under bakkenivået ovenfor. De består av snø som er måkt for hånd i løpet av vinteren. Var det noen som sa at vinteren var tiden da hageeiere kunne slappe av og ta seg igjen?


T.v.: Vinteren er både en skulptør og dekoratør. Deler av vinteren er hagen en skulpturpark fylt med naturens egenproduserte kunstverker. Trær og busker har det kanskje ikke alltid så godt under et tungt lag av snø, men får som regel liten hjelp av oss. Snøen er dekorativ. Å slå eller riste snøen av trærne anser vi nesten som hærverk.

T.h.: Noen blir overrasket når vi forteller om snømengdene i Drøbak. Det burde de ikke bli. Denne vinteren er ikke noe særsyn. Vi husker ikke detaljer fra år til år, men når noen forteller om hvor lite snø det var i fjor og årene før det, protesterer vi. Snø er det nesten hver vinter hos oss. Til dels mye også. Drøbak er et "snøhøl" for å si det litt respektløst. Merkelig forresten, for i den varme årstiden er det relativt lite nedbør. Det er vel kanskje derfor folk ikke tror det er noe særlig snø her.