Foto: Kow d.e. 300309Klikk på bildet for å se større versjon
Endelig sol og varmegarder, og pinseliljene skyter fart.
Snøen ligger fortsatt meterdyp over staudebed og plen, og haugene der vi har deponert snøen vi har måkt, er ennå drøyt to meter høye, men i bedet langs solveggen er det nå vår.
Pinseliljene strekker seg etter lyset og vil ha mer livsrom.
Vi burde vel fjerne baret som vi har dekket med.
På den annen side er det vel nettopp nå, når det er varmt i solsteken om dagen, men fortsatt under null om natta, at dekkingen gjør nytte for seg.
Her står vi over for et dilemma.
Hvis det bare kunne bli plussgrader om natta, var problemet løst, og baret kunne fjernes.
Vi venter imidlertid et par dager, så tar vi det bort - antakelig.
Det kommer an på været, som jenta sa da hun skulle gifte seg, men liljene tåler jo som regel en kald overraskelse eller to.
Men en smule utålmodige er vi jo.
Så vi får se.
2 kommentarer:
Så hyggelig å endelig se vårtegn :-)
Jeg tror jeg må lage meg et lite vårbed inntil husveggen til sommeren, selv om jeg egentlig av prinsipp ikke vil plante inntil veggen. Men i sørvesthjørnet tror jeg at jeg må la prinsippene fare :-)
Jeg liker heller ikke bed ved veggen under takskjegget hvor det dessuten er drenert og hvor veggen "svir" plantene på solfylte dager, men da vi anla hagen, fikk jeg "ordre" om å lage et rosebed der. Jeg gjorde grundig arbeid, og bedet har vært en suksess. Det må jeg innrømme. Etter hvert har jeg satt pinseliljer mellom rosene. De får stå i fred for rådyrene. Abrodd har vi også der, nærmest trappa, slik at vi kan ta i den før vi går inn. Barnebarna har sans for det.
Legg inn en kommentar