Humle til nytte, glede og besvær

Foto: Kow d.e. 230808

Klikk på bildet for å se større versjon

Humlen viser en livsvilje og vekstkraft som må imponere de mest blaserte.

Vi begynte for 10-15 år siden med to rotskudd som vi plantet 3-4 meter fra hverandre.
Etter hvert har begge fått mange rotskudd, og plantene må holdes hardhendt i sjakk for ikke å bre seg for mye og kvele omgivelsene.
Hver vår klippes plantene helt ned. Hagesaksa skal være skarp, for de treene fjorårsskuddene er seige. De har da også tradisjonelt vært brukt som råmateriale for tau og sekkestrie.
Våre planter har ikke "magemål", men vokser uhemmet og slynger seg rundt det som står i deres veg.
En svarthyll i nærheten er om høsten halvt hyll og halvt humle. Bjørnebærene og løpstikken som står mellom humleplantene, må jeg stadig befri ved hjelp av plantesaksa.
Enkelte andre humleiere sier at deres planter blir svarte og klissete fra tidlig på sommeren.
Bank i bordet, men våre har vært forskånet fra sykdom og utøy.
Etter som vi er glad i det frodige, holder vi oss med humle for bladverkets skyld. Vi bruker den i liten grad som medisinplante.
Den ene planta har imidlertid enkelte år fått blomster, og vi har tidligere plukket inn og tørket en del som vi har trukket te på.
Humle (Humulus lupulus) skal nemlig motvirke så forskjellige plager som stress og uren hud, og dessuten åpne luftvegene så det blir lettere å sove.
Men det smaker bittert. Da er kanskje en pose med tørket humle under hodeputa å foretrekke.
Kokte, unge humleskudd servert med smør og sitron, skal være en delikatesse. Det har vi til gode å prøve.
Men hvem vet. Vi prøver litt av hvert når inspirasjonen og lysten melder seg.
Ellers er humle, som de fleste vet, blitt brukt til ølbrygging.
På 1400-tallet var så vel danske og svenske som norske bønder pålagt å dyrke humle.

Sitronmelisse - en fryd for hjertet

Foto: Kow d.e. 220808

Klikk på bildet for å se større versjon

Sitronmelisse er en anvendelig urt som kan brukes til litt av hvert.

Sitronmelisse, sier vi.
Svenskene er mer poetiske og kaller den hjärtans fröjd. Ikke bare når de i sangen "Uti vår hage" synger "Kom, liljor och akvileja, kom, rosor og salivia! Kom, ljuva krusmynta, kom, hjärtans fröjd", men også til hverdags.
Skjønt, den går under navnet "hjertensfryd" på norsk også, men det har jeg aldri hørt brukt - verken i mitt hageglade barndomshjem eller andre steder.
Sitronmelisse (Melissa officinalis) har som det latinske navnet forteller, vært brukt som medisinplante.
Avtrekk av blad skal kurere hodepine og fremme hukommelsen.
Ellers hjelper sitronmelisse - som de fleste urter - i følge folketroen, mot det meste.
Vi har brukt sitronmelisse i snart 30 år.
Vi trekker te av den. Før drakk jeg melisse-te med honning. P.g.a. diabetes kan jeg ikke gjøre det lenger, men te av melisse kan også drikkes uten tilsetninger - eller med kunstig søtstoff.
Ellers bruker vi unge blader i grønne salater og i fruktsalat.
Sitronmelisse passer også utmerket i geleer, supper og sauser - og i drikkevann og saft.
For ikke å forglemme som pynt på kaker og desserter med jordbær og bringebær.
Sitronmelisse kan tørkes og brukes ut over vinteren. Det har vi gode erfaringer med, men smaken blir - selvfølgelig - ikke den samme som av friske blader.
Noen mener at sitronmelisse er lite herdig. Vi bor i Drøbak og har ingen erfaring med det.
Derimot sår planten seg meget villig - også på "steingrunn".
Har man en sitteplass hvor man kan lage bed av duftende planter, forsvarer sitronmelisse sin plass der.

Bacopa et hyggelig bekjentskap

Foto: Kow d.e. 250808 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Bacopa dekker godt, blomstrer hele sommeren og holder seg pen selv om regnet øser ned.

Vi har stiftet et nytt bekjentskap.
Den nye kjenningen heter bacopa, eller trolig mer presist Sutera "Bacoble".
Vi plantet den første gang i potter og urner sammen med spanske margeritter og lobelia i fjor. Det var så vellykket at vi gjentok det i år. Med like stor suksess.
De hvite, små blomstene står fint til den blå lobeliaen og de rosa margerittene, og blomstrer hele sommersesongen.
Den ser ut til å trives i full sol, og holder seg pen selv om det regner.
Bladverket er så tett at man ikke bør stole på at regnet gir beplantningen nok vann. Selv om to av våre tre potter med bacopa ikke står under tak, må vi vanne disse nesten like mye som den som står under takskjegget.
Bacopa - dvs. Sutera "Bacoble" - er trolig en ny plante for vi finner ingen opplysninger om den i vårt relativt rikholdige hagebibliotek eller på nettet.
Det finnes bilder som er lagt ut for å stimulere salget, og det finnes opplysninger om akvarieplanter som også heter bacopa, men opplysninger om den aktuelle sommerblomsten har vi ikke funnet - verken på søkeordet "bacopa" eller "sutera".
Derimot har vi funnet tilbud på piller og urteekstrakt med bacopa som kurerer det meste og gir bedre hukommelse.
Vi får derfor gjøre våre egne erfaringer.
Etter to års bruk vet vi i det minste så mye at dette er en villig, blomsterrik plante som egner seg i samplantinger i potter, urner og ampler.
Det er nok ikke siste gang den pynter opp i vår hage og på vår gårdsplass.

Abrodd - velluktende og legende

Foto:

Kow d.e. 250808 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Abrodd ved trappa er en gammel folkelig tradisjon. Den dufter godt, holder insekter borte og virker trolig desinfi-serende, i følge folketroen.

Mellom slyngrosa på veggen og plantene i urna til høyre i forkant av bildet, står en abrodd.
Den har vi plantet der i samsvar med gammel skikk og tradisjon.

På landet plantet man abrodd ved trappa slik at man kunne ta i den når man gikk inn. Da fikk man god lukt på hendene.

Kanskje virket den også i noen grad desinfiserende.

Abrodd (artemisia abrotanum) er en malurt og har tradisjonelt vært brukt som medisinplante.

Avtrekk av bladene drikkes paradoksalt nok både som oppkvikker og beroligende middel. Og kan brukes som skyllevann for håret. Skinkegasposer med malurtblader kan legges i badevannet, forteller boka "Alt om Urter" (Ekstrabokklubben 1985).

"Hageselskapets store urtebok" (Gyldendal 1978) legger til at abrodd ble tørket og gav lintøy og klær en ren, fin duft.

Ellers er abrodd tradisjonelt brukt som middel mot innsekter, men også i duftputer og duftposer og i krydderbuketter. Den ble dessuten, av ukjent grunn, plantet på kirkegårder og graver.

Norsk Hageleksikon sier at abrodd kan være mottakelig for meldugg og rustsopp.

Der har vi vært heldige for planta på bildet står like ved en rose som plages svært av rustsopp, men heldigvis har det ennå ikke smittet over. Kanskje fordi vi hver vår klipper abroddplanta hardt ned, slik at den hovedsaklig består av unge grener og skudd.

I tillegg til planta ved trappa, har vi abrodd ved søppeldunken.

Noen sitteplass omgitt av duftende urter har vi ennå ikke fått laget, men kommer vi noen gang så langt, vil abrodd opplagt høre hjemme der.

Hestemynte er ikke for hester

Foto: Kow d.e. 210808 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Hestemynten kjemper med japansk lykt, ryllik, abrodd og malver om luft, lys og oppmerksomhet.

Jeg er glad i hestemynten. Min kone synes ikke noe særlig om den.
Min første bekjentskap med hestemynte (Monarda) stiftet jeg på Refsnes på Jeløya på 1960-tallet da jeg fikk en rot av en hageinteressert nabo som riktignok mente at det var Brennende kjærlighet (Lychnis).
Det viste seg snart at hestemynten ikke bare var vakker, men også velduftende og velsmakende både for mennesker og bier.
Norsk Planteleksikon sier at plantens rotutløpere kan gjøre den til et besværlig ugress, men det har vi ikke opplevd.
Jeg hadde nær sagt, dessverre.
Vår erfaring er at planten "klatrer" opp av jorda, tørker og dør ut før man får summet seg til å plante den om. Slik har vi mistet både den opprinnelige vi fikk på 60-tallet og et par vi senere har kjøpt. De blomstrer og ser ut til å trives, men plutselig er de borte.
Den vi nå har, er noe mer "lilla" i fargen enn den opprinnelige som var klar rød.
Monarda får gjerne blomster i "etasjer" oppover stengelen og kalles derfor også for etasjeblomst, men vår plante blomstrer kun i toppen. Det har også de tidligere gjort. Kanskje de står for trangt og mørkt så bare toppen får lys nok.
Vår hestemynte er trolig en Monarda didyma.
Jeg bruker såvel blomstene som de nyeste bladene til å trekke te på.
Hakkede nye blader og deler av friske blomster egner seg også i grønne salater hvor de røde blomstene både bidrar til å sette smak og appetittvekkende kulør på maten.

Smultronställe

Foto: Kow d.e. 210808 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Trapper er primært til å gå i, men her har markjordbærene snart tatt over.

For en 7-8 år siden satte vi noen markjordbærplanter her og der på tomta.
Det vil si at vi spredde dem, for opprinnelig stod de i en skråning på skogdelen av tomta hvor det stadig ble mørkere og mer skyggefullt etter som trær og busker vokste til.
Så for om mulig å redde bestanden og øke avlingen, klipte vi av noen utløpere og plantet dem i bergsprekker og på åpne jordflekker med sol; m.a.o. med mykje lys og varme.
Egentlig var vi skeptiske til om omplantingen ville lykkes, for det var ikke akkurat skogsjord de kom i.
Men plantene slo rot de og formerte seg selv. En utløper strakte seg fra bedkanten og ut i den steinbelagte trappa fra gårdsplassen ned til den nederste plenen. Der slo den rot, og etter som den nye planta produserte etter måten store fine, velsmakende bær, fikk den stå.
Med det resultatet at teppet av jordbærplanter nå snart dekker hele det nederste trappetrinnet.
Så trappa er blitt de minste barnebarnas "smultronställe".
Og vi har ikke hjerte til å rydde bort plantene for å få plass til klampende føtter.
Hva vi skal gjøre når trappetrinnet er dekket med jordbærplanter og fristende, rødhvite, velsmakende markjordbær, har vi ennå ikke noe svar på.

Mer enn pizzakrydder

Foto: Kow d.e. 210808 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Her er oregano nok til mange pizzaer. Disse plantene står i steinbedet, men vi har også oreganoplanter i kjøkkenhagen. Formeringen ordner de selv.

Oregano vokser vilt i Norge.
Det gjør den for så vidt hos oss også. Den sår seg selv, og spres på underligste vis, og vi har ikke hjerte til å luke opp plantene som dukker opp på steder hvor de egentlig ikke skulle være. For plantene er dekorative og dufter godt, så de forsvarer like gjerne sin plass i blomsterbedet som i kjøkkenhagen.
Skjønt, oregano? I vårt tilfelle dreier det seg trolig om Origanum vulgare som på norsk bl.a. kalles Bergmynte eller Bergkung eller bare Kung, og som markedsføres under betegnelsen Merian.
Vår oregano eller merian kom til oss fra barndomshjemmet til en av våre svigersønner. Vi har derfor ikke nøyaktig artsnavn - noe vi heller ikke legger så stor vekt på. For oss er estetikken og nytteverdien det avgjørende.

Nye, friske blader av bergmynte smaker godt i mange slags retter. Slett ikke bare på pizza.
Vi bruker blader og blomster i "grønne" salater og i supper og stuinger.
Og de kan helt sikkert med fordel brukes i bakverk, men det har vi ennå ingen erfaring med.
Men jeg utelukker absolutt ikke at vi kan komme til å prøve.