Foto: Kow d.e. ©Klikk på bildene for å se større versjon
Nederst: ... og slik så den ut i vinter.
Brudespireaen er på sitt mest praktfulle akkurat nå. På bildet ovenfor er den ennå bare i sin spede begynnelse.
År etter år blomstrer den overdådig. Den er et syn å se.
Vi har stort sett latt den styre seg selv, men i år tror vi at vi må kutte den noe tilbake etter blomstring for en del av grenene begynner å bli noe ulenkelige, og da er det vel ikke lenge før den bare blir grønn og bærer blomster ytterst i greintoppene.
Her gjelder det å være føre var, men noen full foryngelsesskjæring blir det nok ikke. Til det er greinene fortsatt for levende og spenstige. Det er ikke mye tørt å se.
Spireaen er syn så lenge den står med det hvite overdådige blomsterfloret. Det varer bare så altfor kort.
Men da står andre spireabusker klare til å overta. Også de hvite.
Hva de heter vet vi ikke for de er ervervet litt her og litt der.
Og deretter kommer rosespirea og ulvespirea.
Spirea gjør inntrykk slik det også må ha gjort på Knut Hamsun som i diktet Skjærgaardsø skriver:
Her var jeg kanskje
i tidens morgen
som hvit spirea
engang å finne.
Vakkert tenkt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar