søndag 16. oktober 2011

Prydbønner

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Fargerike, vakre prydbønner som forhåpentlig blir nye bønneplanter neste år.


To prydbønneplanter konkurrerer med Italia-klematisen om plassen på espalieret.


Bønnene får imponerende størrelse, men rekker ikke alltid å bli modne.

Ikke modne
Prydbønene - eller prahlbønnene, som vi eldre i vår familie er vant til å kalle dem - har vokst seg store og frodige denne sommeren.
De har ikke akkurat lidd under mangel på fuktighet.
Bønnebelgene er - som naturlig er - ulikt store.
Noen av dem er kjempestore.
Men det er ikke alltid størrelsen det kommer an på.
Noen av de største er ikke blitt modne. Ennå.
De er saftige og grønne.
Da lønner det seg ikke å høste dem, for da er bønnene - dvs. frøene - ikke fullbårne.

Frø til neste år
Og det bør de være, hvis de skal kunne tørkes og bli nye planter neste år.
Noen av bønnebelgene bærer alle klassiske tegne på alderdom.
De er inntørkede og skrukkete.
De fleste av denne kategorien som vi har høstet, har hatt store, velformede, faste bønner som skrumper litt når de ligger i romstemperatur.
Når de er tørre, og faren for at de skal mugne er tilstrekkelig redusert, oppbevarer vi dem i medisinbokser av plast.
Det pleier å gå bra.

Hva med resten?
Prydbønnebelgene er ømtålelige for frost.
Det skal ikke mye til før de er ødelagt og bønnefrøene bløte.
Likevel kan vi like godt la dem henge og ta sjansen på at de rekker å bli tilstrekkelig modne før frosten tar dem.
Plukker vi dem som ikke er modne, nå, gir de ikke brukbare frø likevel.
Og vi trenger jo når alt kommer til alt, ikke så mange frøene for å få 7-8 nye planter neste år.

Stuing
Egentlig har vi forsømt oss denne høsten.
De belgene vi ikke trenger til frøproduksjonen, burde vi plukket og spist tidligere i høst.
Før de ble treene og trevlete, og ikke lenger noe for ganen.
Men det er for sent nå.
Nå er det bare å smøre seg med tålmodighet og håpe at de som fortsatt henger på plantene, rekker å lage ferdige frø før frosten kommer for alvor.
Og skjer ikke det, får vi prøve å sikre oss noen bønner til middagsbordet neste år. Mens de ennå er mat.
For prydbønner er godt. Enten de serveres som snittebønner eller som stuing.
Og la dem henge på og fryse i stykker er derfor synd og skam.

Ingen kommentarer: