Ugresskonvall

Foto: Kow d.e. 03102011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Avblomstrede storkonvall og gule hageliljer i uskjønn forening.

Storkonvall og hageliljer lever et nærmest symbiotisk samliv. Ingen av dem ser ut til å bukke under i konkurransen om vann og næring.

Storkonvallen har kraftige rotstokker og "hjelperøtter" som den ubeskjedent sender ut til steder der det er næring og livsrom å finne. Blir en bit av rotstokken liggende igjen, vokser det med 98 prosent sikkerhet opp en ny plante.

Storkonvall (polygonatum multiflorum) kan bli en pest og en plage.
Den sprer seg både ved hjelp av frø og agressive, "imperialistiske" rotstokker.
Og den er nesten umulig å bli kvitt.

Ugress
Ikke alle blåklokker er velkomne i hagen.
Ugressklokke (Campanula rapunculoides) er ustyrlig.
I tilleg til frø formerer den seg med jordstengler som er vanskelige å bli kvitt.
Slik blir planta med de vakre blomstene et svært brysomt ugress i hagen.
På samme måte er det med storkonvall.
Holdes den ikke i sjakk, sprer den seg raskt og effektivt og dukker opp over alt hvor man ikke vil ha den.
Den opptrer m.a.o. som ugress.

Spirevillig og nøysom
Hos oss har vi den i staudebedet - hvor den opprinnelig ble plantet - i hekken mot naboen og flere andre steder hvor de spirevillige frøene har landet på en åpen flekk med jord.
Det skal ikke mye til.
Frøene er spirevillige, og planta nøysom.
Med de voldsomme røttene får den mye ut av lite.
Om frøene får hjelp av fugler, eller om de på en eller annen måte finner fram til nye voksesteder på egen hånd - f.eks. ved hjelp av vinden eller flittige maur - vet jeg ikke.
Det jeg bare så altfor godt vet, er at den sprer seg til steder der de kraftige rotstokkene ikke kan ha brakt den.

Kommet for å bli
Jeg har brukt noen høstdager med oppholdsvær til å rydde aldri så lite grann i staudebedet.
For å begrense utbredelsen av storkonvall og gul hagelilje (lilium hollandicum?) og få plass til noen stauder som blomstrer til ulik tid slik at ikke alt i bedet blomstrer seg ferdig samtidig.
Jeg har spadd dypt og grundig og tatt opp både storkonvall og gule hageliljer som de siste par årene har fylt denne delen av bedet i et nærmest symbiotisk samliv.
Et samliv som ikke har levnet andre planter særlig sjanse til å overleve.
Men nå er det ryddet.
I alle fall stedvis.
Og så langt det går.
For: Ligger det rester av rotstokkene igjen i jorda, kommer det med overveiende sannsynlighet nye planter fra disse neste vår.
Å fjerne storkonvall, er så å si ugjørlig.
Det beste er å tenke seg om både en og to ganger før man gir dem innpass i hagen.
Har de først etablert seg, er de kommet for å bli.