Sic transit gloria mundi

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

21.09.2011: Flotte å se til, men dessverre ikke spiselige, sier ekspertene.

16.10.2011: Her er den samme tua en snau måned seinere. Ikke mye innbydende.


I mørket under to grantrær med greiner nesten helt ned til bakken, står en bjørkestubbe.
Akkurat i år har stedet der den står, vært ekstra mørkt fordi to vedstabler tar det lyset som ellers ville ha klart å trenge seg inn gjennom det tette granbaret.
Her inne i mørket vokser det ikke mye.
Men en dag var det kommet noen sopper på stubben og på den ene av røttene som går ut fra stubben og enda lenger innover i mørket.
Etter to-tre dager hadde stubben - og rota - fått en imponerende tilvekst av knipper av lekre sopper som dannet store tuer.

Spiselig?
Dette var spennende.
Var soppene spiselige, mon tro?
Absolutt nei, svarte soppkjennerne på nettstedet "Spør en biolog". Det dreier seg om "besk svovelsopp".
Besk svovelsopp vokser på råtten løvved som stubber og røtter, forteller Den store soppboken (Teknologisk forlag, 1996).
Hos oss dukket den altså opp på et oppskriftsmessig habitat.

Sic transit ...
Selv om det ikke var matsopp vi så generøst var blitt velsignet med, ble soppene fortsatt omfattet med stor interesse etter hvert som de vokste til.
De utgjorde et imponerende skue, og vi måtte stadig bort og se.
Men sopp varer ikke evig.
Forfallet gikk fort når det først hadde begynt.
I dag er det bare noen uformelige svarte rester igjen av det som for en snau måned siden, var en imponerende tue med dekorative sopper.
Her kan man med rette si: Sic transit gloria mundi.
Eller for dem som ikke er så stødige uti latinen: Slik forgår verdens herlighet.
For herlige var de.
Å se til.
Forhåpentlig ligger sporer og myceler i treverket og i bakken og forbereder seg på et nytt liv over jorden neste år.
Selv om kommende sommer forhåpentlig ikke blir så fuktig - og soppvennlig - som den vi har lagt bak oss.