Foto: Kow d.e. 150609 ©Klikk på bildene for å se større versjon
Øverst: Weigela har mange fargenyanser. Våre har en "lett og sommerlig" fargetone.
Midten: Som bildet viser, står de to plantene midt i "trekken" fra sjøen. De har, mot alle kloke råd og alle odds , klart seg bra gjennom mange år.
Nederst: Det er ikke noe å utsette på blomsterfloret. Som regel blir det til og med en blomstring nummer to ut på høsten, men den er som regel mer beskjeden.Weigela - eller klokkeblomst som den heter på norsk - kan se litt vissen og avfeldig ut før den får blader på. Og selv når bladverket er på plass, er det gjerne en del tørre greiner og kvister som kan få gartneren på den tanken at nå har den frosset eller tørket ut.
Men så kommer blomstene og jager alle bange anelser vekk.
År etter år står de to buskene der i sjøtrekken på vår øverste plen og blomstrer nesten uforskammet rikelig.
Plantene står høyt og luftig og får mye sol, men egentlig har de det i følge faglitteraturen altfor tørt der de står. Det kan imidlertid se ut som om de ikke er klar over det selv.
Trolig er det weigela florida vi har.
Navnet har ikke noe med stedet Florida å gjøre. Det er nok den florisante egenskapen som har gitt den navnet. Roseklokkebusk kalles denne varieteten på norsk.
Trolig har den sitt opphav i det nordlige Kina. Det er altså en veltilpasset innflytter fra Asia vi har med å gjøre.
2 kommentarer:
Vi har gjort samme erfaring som deg når det gjelder denne busken. Den lever i beste velgående etter 25 år i skrinn jord, nordvendt og halvskygge. Altså en enkel busk å forholde seg til. Vi har aldri visst hva den heter, men kalt den "klokkebusken" etter blomstene, så i dag har jeg også lært noe nytt.
Jeg synes at det er viktig at vi amatørdyrkere og praktikere forteller om våre erfaringer. Det kan bidra til at andre tør forsøke trær og vekster som de ellers ut fra faglitteraturen, stiller seg skeptiske til fordi de får inntrykk av at de er for kravstore og "vanskelige" eller krever helt spesielle forutsetninger.
Legg inn en kommentar