Fargerik høstberberis

Foto: Kow d.e. 171009 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Høstberberis har fine farger.

Det er mye stygt man kan si om berberis.
Hos meg sitter ukvemsordene løst når de spisse taggene setter seg fast i fingrene.
For det gjør de. Uansett hvor forsiktig man er.
De stikker til og med igjennom ganske tykke arbeidshandsker som ellers motstår det meste.
Men det er også mye pent å si om berberis. Både om den mest vanlige brukte i Norge, den grønnbladete thunbergii-varieteten som på norsk kalles høstberberis. Og om den purpurfargede atropurpurea.
De er villige, ikke kresne når det gjelder jord eller vekstforhold, har god tilvekst, tåler - ja, nærmest liker - beskjæring, og har vakre høstfarger.
Noen har også klaser med dekorative, eggformete, røde bær.
Våre berberisplanter er ikke plaget med sykdom.
Bortsett fra èn plante, midt i en rekke med planter, som har meldugg. Og mister bladene. Hvert år. Men naboplantene blir ikke smittet. I alle fall er de ikke smittet hittil. I løpet av vel 15 års tid.

Berberis vulgaris forbudt
Det råder en del forvirring når det gjelder berberis.
Det finnes en art som heter berberis vulgaris, altså vanlig berberis. Men den er heldigvis - og trass i navnet - ikke vanlig i norske hager. Selv om den vokser vilt.
Berberis vulgaris - og en del varieteter av den - er det nemlig forbudt å plante i Norge. "Denne arten med varieteter og hybrider er vertsplanter for svartrust, en meget farlig parasittsopp på korn og gress, " forteller Norsk Hageleksikon. Som oppgir at også andre berberisarter kan være vertsplanter for denne rustsoppen.

Hindrer "gjenveg"
Vi hadde mange flere berberisplanter på vår tomt tidligere. Da hagen var nyanlagt og trengte "forsvar" mot to- og firbente inntrengere. Men etter hvert har vi desimert bestanden.
Nå har vi igjen noen planter der de fortsatt gjør nytte for seg. Som mot vegen der skoleungene går.
Uten berberis kunne vi nok snart fått "gjenveg" over tomta og besøk som vi, som er over gjennomsnittet interessert i hage og planter, ikke ville satt pris på.
Og et par steder har vi beholdt dem fordi de er så villige, dekker så godt og har så fine farger. Friskt grønne om sommeren, og med vakre høstfarger når blomstene i hagen har takket for seg.
Men barbeinte barnebarn og bereberis er en dårlig kombinasjon.
Så vi får se om vi kanskje må ofre noen til.
Til tross for de vakre høstfargene.