Foto: Kow d.e. 141009 ©
Klikk på bildene for å se større versjon
Bilde øverst: Se nøye på denne blomsten. Den er en sjeldenhet. De øvrige har rådyrene spist.
Bilde nederst: Ser man godt etter, kan man få øye på flere knopper. Som rådyrene har oversett. Men vil knoppene rekke å bli blomster før frosten tar dem?
Vår hage er ikke stedet for blomstererter.
Rådyrene betrakter de rose- og blomsterbedene som vi har rundt gårdsplassen, som sitt private spiskammer.
Og blomsterertene står tydeligvis høyt oppe på favorittlista.
Vi sår likevel noe hvert år. På samme stedet.
Rådyrene behøver derfor ikke å lete. De vet hvor de finner godsakene.
Men de siste to-tre ukene har de forsømt seg.
En blomst har rukket å springe ut og stå til vår glede i flere dager.
Og flere knopper er i "kjømda". De er like friske på tross av flere frostnetter.Blomkarsen som stod i potte sammen med en pelargonium-plante like ved, har sagt takk for seg. Men både pelar-goniumplanta og blomsterertene ser ut til å ha kommet uskadet fra det.
Så vi får se om blomsterertknoppene rekker å bli blomster før frosten - eller rådyrene - tar dem også.
I mens gleder vi oss over den ene blomsten vi har.
Den er frisk og fin. Og holder stand.
Enn så lenge.
2 kommentarer:
Så otroligt at den overlever alle frostnetter. Ellers mener jeg å ha hørt at erteblomster takker med enda flere blomster hvis man plukker hyppig,og den hjelpen får du jo av rådyren. Ikke noe vondt som ikke bringer noe godt ;)
Det er sant, Mia. Kanskje jeg skal takke rådyrene i stedet for å skjelle dem ut. Skjønt, de spiser stadig vekk. Så det blir i alle fall lite på familien og meg. Ellers er også jeg overrasket over at så vel blomst som knopper har klart seg på tross av nattefrosten.
Legg inn en kommentar