søndag 25. april 2010

Beskjære eller ikke beskjære nå?

Foto: Kow d.e. 22042010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Hekken trenger stell, men det er ikke bare å klippe.

Hekken mot vegen består av berberis, rynkeroser villroser - og spirea.
Dvs. spireaen skulle ikke vært der.
De tre brudespireabuskene står i gruppe på plenen på oversiden, men de har strukket flere, lange, livskraftige greiner inn i hekkbeplantningen langs vegkanten.
Hekken trenger å bli klipt.
Men det er ikke bare bare.
For jeg har ikke hjerte til å beskjære spireabuskene nå.
Ikke behandle omgivelsene slik at jeg ødelegger greinene og reduserer blomstringen heller.
Brudespirea blomstrer om våren på gammel ved, og klipper jeg de greinene som er på vidvanke ute blant hekkplantene nå, går jeg glipp av en stor del av årets blomstring mot vegen.
Men beskjærer jeg ikke, får jeg heller ikke beskåret rynkerosene og berberisen så tidlig som jeg burde.
Av erfaring vet jeg jo at beberberis - og det gjelder vel egentlig rynkeroser også - kan klippes når som helst, men de blir tettere og penere jo tidligere og mer radikalt de blir satt tilbake.
Etter mye tenking fram og tilbake har jeg løst dilemmaet ved å bestemme meg for å klippe rynkeroser og berberis nå så godt jeg kan uten å ødelegge spireaen, men ta en ny omgang når spireaen har blomstret.
Da får jeg beskjære den også. Slik jeg i fjor etter blomstring beskar de tre buskene på de sidene som vender mot hagen. Men av en eller annen grunn altså overså behovet for radikal tilbakeskjæring av de mer enn tre meter lange greinene som vender mot vegen.
Kom ikke å si at hagearbeid bare er fysisk utfoldelse.
De intellektuelle utfordringene er nesten like krevende.
For en svak, vankelmodig sjel.

3 kommentarer:

Vigdis i Romerikshaven sa...

Skal jeg hjelpe deg? Skjær i vei, Kay Olav, så blir spireaen fortere grønn og fin enn om du venter etter blomstringen! :D

winther sa...

Men, Vigdis, spireaen er jo så vakker den altfor korte stunden den står med hvitt blomsterflor eller med "pärlstrött flor av snövit rikedom", for å sitere Evert Taube - som riktignok skrev om en helt annen plante, nemlig slåpetorn. Så jeg vet ikke, Vigdis, om jeg klarer, og hvis jeg gjør det, er jeg redd jeg angrer etterpå. Du skjønner dilemmaet?

Vigdis i Romerikshaven sa...

Ja, hadde jeg ikke kjent til dette dilemmaet, så ville jeg neppe svart deg slik, skjønner du. Jeg har et par slike selv. Den ene er beskåret allerede, mens den andre fikk stå - men den ble behørig tynnet i høst. Tynning er noe jeg bedriver aktivt med disse, nettopp fordi jeg vil ha blomstringen. Så jeg skjønner deg meeeget godt!