Vinteren borte

Foto: Kow d.e. 22042010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Den siste gjenstridige "snøbreen" er nå smeltet, og stokken som skulle holde bjørnebærbuska oppe, ligger brukket på bakken.

Nå er hagen fri for snø.
Endelig.
Natt til i går gikk siste rest.
Merkelig nok. For det var kuldegrader da jeg stod opp.
Men snøen var borte, og jeg kunne utover dagen endelig komme til å få beskåret bjørnebærbuska og få klipt av og fjernet de visne restene fra staudene i skråningen.
Denne bjørnebærbuska er et rotskudd fra en vennligsinnet innkjøpt buske uten pigger. Men selv har den pigger så det forslår.
De er både mange og skarpe og ikke gode å ha med å gjøre.
Jeg har lurt litt på hvor radikalt jeg skal gå til verks med hagesaksa for å kunne pleie stauder og busker i nærheten, men der kom brekkasjen meg til hjelp.
Under tonnevis med snø som er fylt over den av en iherdig snømåker som har forsøkt å holde gårdsplassen og innkjørselen farbare, har de største greinene brukket både her og der.
Det var derfor bare å klippe dem av nedenfor det nederste bruddstedet.
Nå er det to lange, kraftige fjorårsgreiner igjen.
Tilbakeskjæringen betyr nok, dessverre, radikalt redusert avling.
Bjørnebær bærer som kjent på skudd "utvokst året i forveien" som Norsk Hageleksikon uttrykker det.
Leksikonet forteller også at skuddene kan bli opp til 8 meter lange.
Så lange har de ikke vært hos oss, men 5 meter har de nok vært.
Dessverre brakk også den gamle trestammen som vi har bundet bjørnebærgreine til, under snøtyngden.
Hvordan jeg skal få bundet opp de gjenværende greinene - og de nye etter hvert som de kommer - har jeg ikke funnet ut ennå.
Fem - og i ekstreme tilfelle åtte - meter lange greiner krever kraftig støtte.
Men opp fra bakken må både gamle og nye skudd.
Ellers blir det umulig å ferdes i området.
Tornete - og uvvenlige - som de er.