fredag 20. august 2010

De små grå

Foto: Kow d.e. 03082010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Små, grå sniler spiser alt. De finner til og med noe av interesse i blomstertoppen på et lammeøre.

Det skrives så mye om iberiaskognilene at en skulle tro at de er hagens eneste, krypende fiender.
Men det er de ikke. Dessverre.
De er nok kanskje de største. Mest glupske. Og de som syns best.
Men de har hard konkurranse.
Bl.a. fra de små grå. Som det er myriader av. Som ikke synes så godt. Men som utrettelig utfører sin ødeleggende gjerning. Til alle døgnets tider.
Velmenende blader, bøker og nettsteder ønsker å hjelpe deg ved å fortelle hvilke planter snilene foretrekker, og hvilke du kan plante hvis du ikke vil dele hagens vekster med glupske snyltere.
De har gjort opp regning uten de små grå. Som ikke er kostforaktere.
De spiser alt som vokser og gror.
Og da mener jeg alt.
I lobeliatustene og tagetesplantene har de etegilde. De spiser pelargonium, fioler, klokker, liljer - kort sagt alt som du har plantet til hygge og øyenslyst.
Og de spiser grønnsaker og bær. Både jordbær på bakken, og bringebær, rips og solbær. Ja, til og med ganske høyt oppe i kirsebærtreet kan de være å finne.
I år har de trolig hatt ekstra gode vilkår.
Det stadige regnet har sørget for det.
Hvis de graver seg ned før frosten kommer, og unngår for streng kulde og dyp tele, har vi antakelig mengder av dem i hagene neste år.
Hva vi skal gjøre med det?
Gå på jakt etter dem også. Akkurat som de mest bevisste av oss gjør med iberiasnilene.
Gir vi de små grå fritt spillerom ved å fokusere ensidig på de store brune, gjør vi en tabbe. Som kan koste oss dyrt.
Så fram med brillene. Og saksa.
De er ikke alltid så lette å se. Men desto mer lumske.
Så la dem ikke slippe unna.

2 kommentarer:

Rita Hogefeld sa...

De der gjør temmelig uproblematisk like stor skade som Iberia. Her har vi ikke iberia, men derimot disse små grå, og det drives kontinuerlig jakt på dem.

Og ja - de eter alt de kommer over :(

winther sa...

Og så er de enda verre å ta knekken på. Delvis graver de seg ned. Delvis går de i ett med jordlaget. Og de er vanskelige å klippe. Jeg har prøvd med Ferromol. Foreløpig uten synlig hell.