Klikk på bildene for
å se større versjon
Man skulle ikke tro at et saklig og litt kjedelig tema som "Nytteplanter i en historisk setting" skulle vekke interesse hos særlig mange, men godt over 100 plante- og kulturinteresserte personer i alle aldre hadde møtt fram ved Landbruksmuseet ved UMB for å høre Dag Guttormsen fortelle.
Dag Guttormsen viser fram Vinterkarse, et "leit" ugress, men et sunt innslag på matbordet.
- Kan alle se og høre meg nå? Gruppa av tilhørere var tallrik, og ikke alle kunne stå i første rekke, men Dag Guttormsen snakket høyt og tydelig slik at alle fikk med seg interessante historiske og biologiske opplysninger og tips om hvordan forskjellige planter kan brukes i matlagingen.
Kulturhistorie: Dag Guttormsen forteller og viser hvorfor stemorsblomst har fått navnet sitt.
- Det er i alle fall 110 personer tilstede, trolig noen flere, kunne en gledelig overrasket og meget fornøyd Bente Rian fra Follo sopp og nyttevekstforening fortelle der hun smilende fulgte Dag Guttormsen og de mange interesserte tilhørerne rundt på universitetsområdet.
Sammen med Bærekraftig Follo og Ski historielag var foreningen ansvarlig for ettermiddagsarrangementet ved universitetet på Ås der Dag Guttormsen fortalte om viltvoksende nytteplanter.
Fortellerglede og mye kunnskap
Dag Guttormsen er en frodig og kunnskapsrik forteller.
Og han snakker så selv eldre, tunghørte mennesker hører det.
Med overbevisende pedagogiske evner førte han forsamlingen rundt på et relativt begrenset område ved universitetet og viste den ene viltvoksende nytteveksten etter den andre mens han fortalte hvordan de var blitt brukt i matlagingen, og hva den moderne kjøkkenskriver kan bruke dem til.
Her var både levende fortalt kulturhistorie og praktiske tips fra en entusiast som selv ikke bare befatter seg teoretisk med saken, men også er en mer enn habil kokk med mye uvanlig og interessant i grytene.
Barkebrød og sirup
Alm er ikke bare et staselig tre med velsmakende blomster, men har bidratt til at folk og dyr har kommet seg igjennom vinteren og vårknipa og andre vanskelige tider.
Dyra har fått almekvister å spise, og folk har blandet almebark i melet.
De brukte ikke ytterbarken, men barklaget innenfor, kunne Guttormsen fortelle.
Korn var ofte mangelvare, og mange måtte drøye melet med almebark.
Også bjørk har vært brukt i matlagingen - både blader, skudd og bjørkesaft, dvs. sevje.
Av sevjen kan man - på samme måte som av lønn - koke sirup.
Slår man kokende vann over bjørkeblader og einerskudd, får man en velsmakende leskedrikk.
Løvetann
Folk regner løvetann som ugress og går i butikken og kjøper eksotiske salater.
Men løvetann overgår det meste - både når det gjelder næring og smak.
- Stek løvetannknopper og bland dem i pannekakerøra anbefalte Guttormsen, som mente at ungene ville spise dem i den tro at det er rosiner.
Nesten alle delene på løvetannen kan brukes.
At blomstene kan brukes til vinlegging, og bladene som salat, er vel kjent, men at rota har vært brukt til å lage så ulike produkter som alkohol, kautsjuk og kaffeerstatning er kanskje ikke allmennkunnskap.
Skvallerkål og burot
Det er ikke bare kjært barn som har mange navn.
Skvallerkål er et hatet ugress, men planta som også kalles tysskål eller tyskerkål og forøvrig har en rekke mer eller mindre lokale oppnavn, er også en nyttig mat- og medisinplante.
Den har bl.a. vært brukt mot podagra, altså urinsyregikt.
Guttormsen foreslo å ta fram foodprosessoren og lage skvallerkålpuré av bladene og de tynneste og sprøeste stilkene.
En annen forhatt ugressplante i hager og på offentlige områder, er burot som er til stor plage for enkelte allergikere.
Særlig fet mat, kan med fordel kokes med burot.
Men det er kanskje ikke noe for allergikere?
Brennesle
Mange mener at brennesle er naturens edleste plante, fortalte Guttormsen.
Den er i følge folkevittigheten den eneste planta man ikke kan tørke seg bak med.
Derimot kan den brukes til mye annet.
Stenglene har sterke fibrer som det kan lages garn og tøy av, og bladene og de fineste stilkene kan brukes til suppe - eller sammen med rømme og aspik til velsmakende neslepuré.
Også "ugresset" løkurt som er enda mildere enn gressløk, kan med fordel brukes i matlagingen.
Alkymi og medisin
Den som har sansen for kulturhistorie, gikk ikke skuffet hjem fra Guttormsens vandring på universitetstunet - eller campus som det vel heter i dag.
Dråpen i bladet til marikåpe har vært brukt av alkymister som ville lage gull, og groblad, eller kjempe, har ord på seg for å rense og lege sår.
Groblad kalles også "fotspor" fordi den fester seg til mennesker, dyr og vognhjul og ble spredd tvers over Amerika da innvandrerne vandret fra øst til vest.
Forøvrig forteller et avrevet groblad hvor mange barn man skal få - og det kan jo være greit å vite.
Farlig forveksling
Kvann er en viltvoksende nytteplante med urgamle tradisjoner i Norge.
Den har vært dyrket i kvannhager og ligger til grunn for navnet Kvan(n)dal og beslektede stedsnavn.
Skal man sanke kvann i det fri, må man være forsiktig.
Den kan lett forveksles med uspiselige slektninger - bl. a. den meget giftige selsnepa som har mange liv på samvittigheten.
Sådde i vegkanten
Til slutt stanset Guttormsen på en liten, 10-12 kvadratmeter stor kortklipt gressplen for å vise fram og fortelle om karvekål - som kan likne hundekjeks og ryllik, men som til forskjell fra dem er velsmakende.
Plantene var små og uanselige og gjemte seg godt i gresset.
Den som skal samle karvekål, må derfor se seg godt for og vite hva vedkommende gjør, og hvor det er håp om å finne den velsmakende urten.
Tidligere professor Weiseth ved universitetet på Ås, gikk med karvefrø i lomma og sådde i vegkantene, kunne Guttormsen fortelle.
I Ås kan man derfor finne karvekål langs vegene hvis man er heldig - og vet hva man ser etter.
Kringle fra Dagbo
Etter rundturen spanderte Ski historielag kaffe og kringle på turdeltakerne.
De velsmakende kringlene var bakt på Dagbo dagsenter i Ski.
En av grunnene til det store oppmøtet, var nok at arrangementet var bekjentgjort skikkelig.
Annonseringen hadde Bærekraftig Follo tatt seg av.
Alt i alt: Et meget vellykket arrangement med en opplagt og inspirerende forteller.
Bare en liten klage til slutt:
Når man trekker sammen så mange mennesker, bør en WC være tilgjengelig.
Men de som hadde nøkkelen til landbruksmuseet hadde låst døra og gått hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar