Klikk på bildene for å se større versjon
Her må det røres om slik at det kommer luft til.
Sånn, det var bedre. Men den råtnende massen trenger tørrstoff. Og det skal den få.
Varmkomposten jobber så det ryker.
Bokstavlig talt.
"Spa" om
Når nye forsyninger med matavfall er blitt liggende som et lag på toppen, må komposten "spas om".
Det skjer ved at jeg rører rundt i massen med en kraftig kjepp slik at forråtnet og ny masse blir grundig blandet.
Rekeskall er et vidundermiddel i varmkomposten.
Det setter fart på forråtnelsesprosessen og holder den i gang.
Eventuell vond lukt fra råtnende rekeskall forsvinner når massen blandes.
Eller når komposten blir tilført godt med tørrstoff.
F.eks. tørt løv eller flis fra kompostkvern.
Til og med tørre eikeblader brytes rimelig raskt ned av en varmkompost med høy temperatur.
Ikke mat!
Vi snakker om "matavfall", men egentlig kaster vi ikke mat.
Vi kaster f. eks. aldri rester.
Rester, som ikke er bedervet, er mat og blir spist dagen etter.
Eller frosset ned til seinere bruk.
Det vi kaster, er skrell og groer fra poteter, gulrotskrell, kål- og salatblader som ikke bør spises og derfor skilles fra, stangselleri som er blitt brun, skall fra meloner, avokado og bananer, druestilker og stilken fra epler og pærer.
Blant annet.
Samt finknuste eggeskall - som gir kalk til den ferdige komposten.
Og grønt - men ikke frøugresss! - fra hagen.
Jeg stoler ikke på at ugressfrøet dør - selv i varmkomposten.
Gress
Fra tid til annen får varmkomposten en passende ladning nyklipt gress.
Før jeg slår plenen, fjerner jeg det jeg ser av løvetannblomster og annet ugress som jeg ikke vil ha i komposten.
Det gjelder enten jeg legger gressavklippet i kaldkomposten eller i varmkomposten.
Frisk eller vissent bladverk fra rabarbra, pepperrot, løkblomster, stauder o.a. havner som regel i kaldkomposten, men noe legges i varmkomposten slik at mikrobene der har noe å jobbe med.
Hageavfall som må destrueres skikkelig, kjøres til kommunens hageavfallsdeponi.
Prosessen der er det ikke noe frø eller noen skadelige plantedeler, som f.eks. gjenstridige røtter, som overlever.
Ikke lukt!
Kompost skal ikke lukte!
Masse som lukter, er ikke kompost, men mødding.
Skulle det likevel komme en uønsket odør fra varmkompostbeholderen, er det et signal om at biomassen må blandes bedre.
Eller tilføres tørrstoff.
Lukter det fortsatt, må man "spa om" kraftigere og tilføre mer tørrstoff.
I nødsfall kan også jord tilføres, men som regel er det unødvendig.
Har du tatt vare på vissent løv fra fjoråret, har du vært forutseende.
Og har du en kompostkvern samt kvist og kvas, fins det neppe noe problem som du ikke kan løse i en håndvending.
Tilsetter du passe mengde tørrstoff, vil varmkomposten din høyst sannsynlig i løpet av et par dager dampe og gå og lage den fineste næringsrike matjord du - og plantene - kan ønske.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar