Foto: Kow d.e. 30092012
©
Klikk på bildet for
å se større versjon
På kanten av glasset går en marihøne - eller gullhøne som vi sa i Sarpsborg hvor jeg opprinnelig kommer fra. Den går rundt og rundt og rundt i en evig rundgang.
En dag landet en marihøne på kanten av vannglasset som stod på bordet.
Formodentlig var den kommet inn med bjørnebærene jeg nettopp hadde plukket.
På kanten av glasset begynte den å vandre.
Rundt og rundt i en evig rundgang.
Hvor mange ganger den gikk rundt glasskanten mens jeg så på, vet jeg ikke.
Jeg kom ut av tellingen.
Marihøna gikk og gikk.
Formodentlig trodde den at den utrettelige gåingen førte den framover.
Til nye mål.
Mens den så å si kun beveget seg på samme sted og alltid etter en stund kom tilbake til utgangspunktet.
En masse energi bortkastet - til ingen nytte.
Det slår meg at denne formålsløse rundgangen har sine paralleller i det menneskelige liv.
Hvor ofte strever og maser vi ikke med ting som ikke har reell betydning?
Gjøremål som vi i øyeblikket mener er viktige.
Aktivitet som i virkeligheten er en formålsløs vandring rundt glasskanten?
Kanskje skulle vi være mer opptatt av hvor strevet og maset fører hen?
Om det har noen hensikt?
Om det bringer oss framover mot noe, eller om vi - likhet med marihøna på glasskanten - går og går i en lang runddans uten mål og mening?
En masse energi bortkastet - til ingen nytte.
Det slår meg at denne formålsløse rundgangen har sine paralleller i det menneskelige liv.
Hvor ofte strever og maser vi ikke med ting som ikke har reell betydning?
Gjøremål som vi i øyeblikket mener er viktige.
Aktivitet som i virkeligheten er en formålsløs vandring rundt glasskanten?
Kanskje skulle vi være mer opptatt av hvor strevet og maset fører hen?
Om det har noen hensikt?
Om det bringer oss framover mot noe, eller om vi - likhet med marihøna på glasskanten - går og går i en lang runddans uten mål og mening?
1 kommentar:
Så sant, så sant. Hmm, noe å tenke på for meg selv, når livet føles strevsomt og litt ugreit innimellom.
Takk.
Legg inn en kommentar