Klikk på bildene for å
se større versjon
Slik ser vestveggen ut etter vinteren. Her er både kaprifolium, Jackmaniklematis og - som alle kan se - Gullklematis med tusenvis av frø.
Og slik ser det ut etter beskjæring.
Når Gullklematisen skal beskjæres, må man vente på en vindstille dag.
Det er det ikke så lett å finne her ved kysten hvor vinden står inn fra fjorden.
Plukker frøene først
Når Gullklematisen klippes, faller faller mange av frøene av, og blåser det, sprer de seg ut over hele hagen.
Og over tomtegrensene til naboene.
Gullklematisfrøene har en utrolig spireevne.
For å unngå uønsket spredning, plukker jeg nennsomt av så mange hele frøstender som mulig og putter i en sekk.
Når det er gjort beskjærer jeg den planta og de plantene den deler jord, klatrestativ og veggplass med, og putter avklippet i sekken.
Disse planterestene legges ikke i komposten.
Gjør man det, risikerer man å få gullklematis i kompostbingen og rundt omkring i hele hagen der man sprer ut komposten.
Mange planter likevel
Selv om man iakttar disse forsiktighetsreglene til punkt og prikke, sprer frøene seg - ved rydding og ellers i vekst- og blomstringsesongen.
Noen planter får selvfølgelig stå.
Noen legger seg utover bakken, og andre klatrer i stauder, busker og trær - og hva de ellers kommer i nærheten av.
Jeg vil ikke ha en hage som ser ut som det rene villnis, men ønsker heller ikke en hage som er altfor striglet.
Planter som selv finner en passende plass å slå seg ned på, får gjerne stå.
Jeg tenker som så at plantene "forstår" bedre enn meg hvor de passer inn.
Det har resultert i at enkelte planter som f.eks. kuletistel har lagt beslag på store deler av staudebedet.
Det har jeg planer om å gjøre noe med i år.
Bare telen går - den ligger ennå! - og vårforkjølelsen forsvinner, skal jeg sette i gang.
Trur eg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar