Vårregn

Det regner.
Livgivende vårregn som plantene sårt trenger.
For det var i ferd med å bli faretruende tørt.

Soldager er hyggelige.
Men evig sol gir ørken.

Naturen trenger både sol og regn slik den svenske poeten Martin Koch så treffende skriver:

"Men det ska vi lära av allt som vi se:
Om jorden ska bära små blommor som le
och mogna med frukter av alla de slag,
så måste på sol følja regn någon dag."

Og frukter og blomster vil vi jo ha.
Derfor er regnet særdeles velkomment.
Selv om det kanskje ikke er populært hos dem som må være ute.

Selv tar jeg min antibiotika og betrakter været og naturen som nyter regnet, gjennom stuevinduet.
En liten ekstra innsats har jeg gjort på morgenkvisten.
Jeg har båret noen av "inneplantene" ut i regnet.
Det dreier seg om fuksia, noen få pelargonier, diverse slyng og klatreplanter i potter samt spanske og hvite margeritter og bacopa.
Forhåpentlig har de godt av regnet.
Når kvelden kommer, lar jeg dem stå slik at jeg slipper å ta de våte plantene inn i gangen og i garasjen.
Jeg krysser fingrene og håper på at natta ikke blir for kald.
Jeg er ikke noen utpreget "risk taker", men noen sjanser må man ta.
Ellers blir det for tungvint.